Den franske revolusjon har endret det politiske landskapet, Beethoven har sprengt de klassisistiske rammene og komponistensom først og fremst skaper ut i fra seg selv, er født. Musikken er ikke bare blitt et uttrykksmiddel for individet, men også gjenstand for offentlig debatt i en helt annen grad. Musikken er blitt et mål i seg selv.

Robert Schumann (1810-1856) er på mange vis denne epoken i egenperson: Klavervirtuos, dirigent, komponist, grunnlegger av Neue Zeitschrift für Musik, stormfull romanse og etter hvert ulykkelig ekteskap med en av tidens fremste klaversolister (meget mot hennes fars vilje), og til slutt sinnssykdom og død på asylet, forlatt av alle, kun besøkt av Brahms, hans protegé.

Dette er jo som en romantisk, tragisk klisjé. Men det var virkelig, og det var i sin ende usigelig trist. På veien dit skapte Schumann noe av det aller vakreste, inderligste og mest personlige vi har av musikk. Schumann har en litt spesiell dobbeltposisjon, høyt elsket avmange, på sett og vis en musikernes musiker og komponist, men også kanskje den mest underkjenteav ‘de store’. I sin samtid var han enormt verdsatt, hans oratorium Das Paradies und die Peri var så populært at det ble grunnlagt tallrike korselskaper over hele Europa kun for å fremføredette verket. Men tiden innhentet tematikken i teksten, den ble oppfattet som naiv og utdatert, og musikken ble liggende omtrent uhørt nesten hele det tjuende århundret. De seneste tretti år har verket fått en renessanse og vi får en liten smakebit på den første av i alt tre orkesterkonserter. Vi har satt arien fra oratoriet sammen med bl. a. ouverturen til Rossinis Wilhelm Tell, som Schumann var veldig begeistret for, og hans første symfoni. (Hovedserien 3. november)

På neste konsert kombinerer vi Brahms’ fiolinkonsert med Schumanns fjerde symfoni, i hovedserien 17. november. Deretter blir det Mendelssohn, hans samtidige og venn, som med musikken til En Midtsommernattsdrøm følger Schumanns tredje symfoni, den Rhinske, som ender med det vakre musikalske portrettet av Kølnerdomen (Klassikerserien 25. november).

Det blir også en kammerkonsert med fire av Schumanns verk 12. og 13. november.

23. februar blir det et gjenhør med Schumann i Hovedserien, denne gang i kombinasjon med Beethoven. Schumanns Introduksjon og Allegro appassionato forklaver og orkester og det som komponisten selv betraktet somen symfoni, Ouverture, Scherzo & Finale, avslutter sesongens fokus på Schumann.

Vi tror det ligger en gevinst i å dykke litt ned i en komponistsunivers, la det klinge i sammenheng med seg selv og med viktige samtidige, se hva som skjer med oss og dere når vi gir oss mulighet til å dvele og utforske litt utover et drypp i ny og ne.

Våren 2017 inviterer vi til komponistportrett med den finske komponisten MAGNUS LINDBERG som også vil være tilstede på konsertene. 

Vi gleder oss!