Program

J.C. Bach: Symfoni nr. 6
W.F. Bach: Symfoni i d-moll
C.P.E. Bach: Klaverkonsert i d-moll
Mozart: Klaverkonsert nr. 25

Contributors

Kristian Bezuidenhout, dirigent og klaver

Sted

Fartein Valen, Stavanger konserthus

Inn i musikken kl 18.30 i VIP-rommet. 

Johann Christian Bach var 15 år da faren døde i 1750. Etter farens død reiste han til Italia og lærte seg operafaget. I 1762 etablerte han seg i London som komponist, konsertarrangør og musikklærer. Her kom de dramatiske virkemidlene han hadde lært seg i Italia godt med: Den effektfulle symfoni nr. 6 i g-moll ble komponert til de populære konsertseriene han arrangerte for sosieteten i London på midten av 1760-tallet.

Wilhelm Friedemann Bach var den eldste av sønnene, og sannsynligvis den mest begavede. Som sin far ble han berømt for sine geniale komposisjoner, på toppen av det hele var han en fremragende matematiker. Allikevel ble W. F. Bach sitt liv en ganske trist og omflakkende affære, sannsynligvis på grunn av et kompromissløst forhold til sitt eget selvbilde og søt vin. Han levde stort sett som fri kunstner, men holdt det gående til han var over 70 år gammel. Musikken han etterlot seg er ypperlige og intenst personlige verk som har fått en velfortjent renessanse de siste tiårene.

Carl Philipp Emanuel Bach ble den mest suksessrike av sønnene, og fikk stillingen som musikkdirektør i Hamburg etter sin egen fadder Georg Philipp Telemann; en høyere ansett stilling enn de faren Johann Sebastian noensinne hadde hatt. Klaverkonserten i d-moll ble skrevet før Hamburg-perioden, mens han var hoffkapellmester hos Fredrik II av Preussen.

Etter rokokko-perioden kom klassisismen, fullendt av Wolfgang Amadeus Mozart. Noen av de viktigste komponist-impulsene fikk Mozart da han satt på fanget til Johann Christian Bach og spilte klaver, i London. Johann Christian, skolert i operafaget, forklarte vidunderbarnet hvordan man koblet melodirikdom med dypsindig dramatikk, og lille Wolfgang tok det til seg som en svamp.
22 år senere skrev den modne Mozart klaverkonsert nr. 25 i C-dur, en av de mest dramatiske og symfoniske av klaverkonsertene hans. Denne konserten blir som et vippepunkt i kveldens symfonikonsert: Med åpenbare følere tilbake mot Bach-familien, og samtidig en døråpner for de revolusjonerende klaverkonsertene til Beethoven og Brahms.