Program

Stravinskij: Le chant du rossignol
Hellstenius: Public Behaviour for slagverk, vokalsekstett, video og orkester
– Verdenspremiere
Beethoven: Symfoni nr. 5 "Skjebne"

Medvirkende

Pascal Rophe, dirigent
Hans-Kristian Kjos Sørensen, slagverk
Nordic Voices, vokalsekstett

Inn i musikken kl. 18:30, med Bettina Smith.

Le chant du rossignol (Nattergalens sang) er et symfonisk dikt fra 1917, basert på H.C. Andersens eventyr Nattergalen. Verket besitter en blanding av melankoli og lyrisk varme – litt ulikt Stravinskij, men nærmere H.C. Andersens eventyr- verden. Det symfoniske diktet følger handlingen i eventyret, som åpner i den kinesiske keisers palass, hvor en nattergal synger for keiseren. Men så introduseres en kunstig nattergal, en gave fra den japanske keiseren, og mens alle er opptatt av å lytte til den, forsvinner den ekte nattergalen. Keiseren blir syk, men den ekte nattergalen returnerer for å helbrede ham med sin vakre og magiske sang.

Hellstenius’ Public Behaviour (verdenspremiere) for snakkende/syngende slagverkssolist, vokalsekstett og orkester ønsker å tematisere individualisme kontra kollektivisme. Hvilke strategier har vi for samhandling i en tid som er preget av en sen-kapitalisme, som i stedet for å bygge på tillit og karakter, ødelegger våre evner til å løse oppgaver i fellesskap? Public Behaviour inneholder små dramatiserte situasjoner, hvor sangerne, solisten og orkesteret både musikalsk, tekstlig og scenisk skaper møter og konflikter rundt individ kontra det kollektive og hvordan man opptrer i det kollektive rom. Dette avløses og kommenteres i mer stiliserte former, nærmest som relasjonen mellom arier og koraler i en kantate.

Beethovens femte symfoni fra 1807–08 åpner med kanskje de mest berømte fire notene i musikkhistorien, og med dette skal Beethoven ha uttalt at skjebnen banker på døren. Uansett om Beethoven skal ha sagt dette eller ikke; symfonien har fått kallenavnet «Skjebnesymfonien». Dette dramatiske åpningsmotivet dukker også opp i de tre neste satsene i nye forkledninger, og forvandles i løpet av symfonien fra noe mørkt og truende til jublende og seirende. Verket er ofte oppfattet som en kamp og beseiring av en forferdelig skjebne: Om det er Beethovens egen kamp mot sin døvhet eller menneskets kamp for frihet (den franske revolusjon) kan vi jo bare spekulere over.