Program

Stravinskij: Le chant du rossignol
Hellstenius: Public Behaviour for slagverk, vokalsekstett, video og orkester
– Verdenspremiere
Beethoven: Symfoni nr. 5 "Skjebne"

Medvirkende

Pascal Rophe, dirigent
Hans-Kristian Kjos Sørensen, slagverk
Nordic Voices, vokalsekstett

Le chant du rossignol (Nattergalens sang) er et symfonisk dikt fra 1917, basert på H.C. Andersens eventyr Nattergalen. Verket besitter en blanding av melankoli og lyrisk varme – litt ulikt Stravinskij, men nærmere H.C. Andersens eventyr- verden. Det symfoniske diktet følger handlingen i eventyret, som åpner i den kinesiske keisers palass, hvor en nattergal synger for keiseren. Men så introduseres en kunstig nattergal, en gave fra den japanske keiseren, og mens alle er opptatt av å lytte til den, forsvinner den ekte nattergalen. Keiseren blir syk, men den ekte nattergalen returnerer for å helbrede ham med sin vakre og magiske sang.

Hellstenius’ Public Behaviour (verdenspremiere) for snakkende/syngende slagverkssolist, vokalsekstett og orkester ønsker å tematisere individualisme kontra kollektivisme. Hvilke strategier har vi for samhandling i en tid som er preget av en sen-kapitalisme, som i stedet for å bygge på tillit og karakter, ødelegger våre evner til å løse oppgaver i fellesskap? Public Behaviour inneholder små dramatiserte situasjoner, hvor sangerne, solisten og orkesteret både musikalsk, tekstlig og scenisk skaper møter og konflikter rundt individ kontra det kollektive og hvordan man opptrer i det kollektive rom. Dette avløses og kommenteres i mer stiliserte former, nærmest som relasjonen mellom arier og koraler i en kantate.

Beethovens femte symfoni fra 1807–08 åpner med kanskje de mest berømte fire notene i musikkhistorien, og med dette skal Beethoven ha uttalt at skjebnen banker på døren. Uansett om Beethoven skal ha sagt dette eller ikke; symfonien har fått kallenavnet «Skjebnesymfonien». Dette dramatiske åpningsmotivet dukker også opp i de tre neste satsene i nye forkledninger, og forvandles i løpet av symfonien fra noe mørkt og truende til jublende og seirende. Verket er ofte oppfattet som en kamp og beseiring av en forferdelig skjebne: Om det er Beethovens egen kamp mot sin døvhet eller menneskets kamp for frihet (den franske revolusjon) kan vi jo bare spekulere over.