Program

Beethoven: Romanse for fiolin og orkester i G-dur
Grieg: Sonate for fiolin og orkester Nr. 3 i C moll (arr. Henning Kraggerud)
Atterberg: Suite Nr. 3, op. 19 Nr. 1 for fløyte, bratsj og strenger (Verdenspremiere på arrangement av Henning Kraggerud og Maria Ose)
Kraggerud: RomAntarctica for fløyte, bratsj og strykeorkester (Verdenspremiere på orkesterversjon)

Medvirkende

Henning Kraggerud, solo fiolin, spillende leder og konferansier
Maria Ose, fløyte

Sted

Fartein Valen, Stavanger konserthus

Den frie sangbare romansen utgjorde fra ca. 1760 den langsomme satsen i en instrumentalkonsert. Det var Beethoven som først løsrev romansen og gjorde den til et selvstendig stykke, en arv Svendsen tok opp i sin vakre og populære fiolinromanse. Beethoven skrev to slike, den første i G-dur antagelig i 1802. Den har et energisk tema som først blir spilt solo av fiolinen, for så å tre inn i en vakker dialog med orkesteret. Slutten har et kraftfullt preg.

Griegs tre fiolinsonater utgjør kanskje hans mest vesentlige bidrag til kammermusikken. De to første sprudler av ideer og fantasifulle klanger. Den siste, i c-moll op. 45, har en tematisk tetthet med lange melodibuer, men er ganske fri i oppbygningen. Romansen midt i verket hører til Griegs vakreste innskytelser. Når Kraggerud gjør den om til en konsert for fiolin og orkester, blir stemningsrikdommen ikke mindre iørefallende. Siden Grieg aldri skrev noen fiolinkonsert har Kraggerud omarrangert alle de tre fiolinsonatene til fiolinkonserter og spilt dem inn på cd (2013).

Kurt Atterberg kalles gjerne for en selvlært komponist. Det var han bare i en viss grad. Han skrev en rekke symfonier– det skjebnesvangre 9-tallet går her igjen – og ble oppført av både Furtwängler og Toscanini. Suiten fra 1918 ble skrevet for fiolin, bratsj og strykeorkester. Vi hører den i kveld i et arrangement av Kraggerud og Maria Ose, for fløyte, bratsj og strykeorkester, en urfremførelse. Verket har preg av impresjonistisk stemningsmaleri og materialet er hentet fra Atterbergs egen musikk til symbolisten Maurice Maeterlincks skuespill Soeur Béatrice (Søster Beatrice).

Henning Kraggeruds RomAntArctica hadde verdenspremiere i Tromsø 18. februar i år. Det var et bestillingsverk fra Arktisk Filharmoni og Tasmania Symphony, verdens nordligste og sydligste orkestre. Versjonen var da for fløyte, bratsj og strykeorkester. I kveld får vi høre det i et nytt arrangement med fullt orkester. Kraggerud har latt seg inspirere av polfarerne Robert F. Scott og Roald Amundsen, og mener selv at disse oppdagerne var romantikere og at det er noe romantisk ved selve historiene om de tragiske dødsfallene til de to. Kraggerud legger da heller ikke skjul på at han har hentet inspirasjon fra romantiske komponister: «Jeg er også inspirert av mine egne drømmer og håp for fremtiden, og jeg tror den videre utforskning vi som mennesker har behov for, gjøres best i den romantiske ånd.»