Velkommen til en uformell og spennende kammerkonsertserie med et variert program, der musikerne fra Stavanger Symfoniorkester spiller musikken de selv setter høyest.

Bedrich Smetana var en aktiv musikklærer og dirigent i Praha, og pådriver for en rekke foreninger og organisasjoner som arbeidet for å fremme nasjonalromantisk musikk. Smetana blir i sitt hjemland sett på som den tsjekkiske musikkens far, og hans melodier er ofte preget av folkemusikk og tsjekkiske danserytmer, og portretterer hjemlandets landskap, historie og legender.

Smetana ble syk av syfillis, og i 1874 hadde sykdommen gjort han helt døv. Han trakk seg fra offentligheten, men fortsatte å komponere. Orkestersyklusen Ma vlast, som den kjente Moldau er en del av, og strykekvartett nr.1 ble skrevet i disse årene. Han skrev bare et fåtall kammermusikkverker, og hans første strykekvartett, med undertittelen «Fra mitt liv», er et selvbiografisk verk som framstiller hans liv, hans ungdommelige entusiasme for sin kunst, vennskap og kjærlighet, og skildrer utbruddet av døvheten som rammet han. I siste satsen kan vi høre en høy, utholdt E i førstefiolin, omgitt av illevarslende tremoloer i akkompagnementet, som illustrerer tinnitus-lyden som forløper for døvheten. Stykket ender stille i en dur-akkord, og kan tolkes som et håp om en bedre fremtid, på tross av sykdom, døvhet og motgang.

I tiden før Johannes Brahms skrev sin andre strykekvintett i 1890, så han ut til å ha gradvis trukket seg mer inn i seg selv, og var svært selvkritisk til sine komposisjoner og vegret seg for å gi ut kammermusikk for strykere. Han rådførte seg med sin gode venn og fiolinist Joseph Joachim før noen av hans strykeverk ble utgitt. Hans forlag i Berlin fikk en notis etter fjerde sats i partituret der det sto: «Med denne note kan du ta avskjed med min musikk, for det er på høy tid å stoppe», men verket gir ikke noe inntrykk av å være et avskjedsverk. Cello-melodien i åpningen av første sats stammer fra skisser som Brahms hadde for en femte symfoni, og satsen inneholder partier som fremkaller stemningen av en wiener-vals. Den langsomme andresatsen introduseres i bratsjen som var Brahms’ favoritt-strykeinstrument. Stemningen skifter mellom dur og moll, men ender i D-dur. Sammen med tredje sats utgir de en perfekt enhet av følelse og energi, og finalen er krydret med en ungarsk csárdás, helt uten anstrengelse og overflødighet.

Bedrich Smetana (1824-1884):
Strykekvartett nr. 1 i e-moll «Fra mitt liv» (1876)

Medvirkende:
Krzysztof Bilicki, fiolin
Aya Muraki, fiolin
Christine Oseland, bratsj
Jaakko Pulakka, cello

 

Johannes Brahms (1833-1897):
Strykekvintett nr. 2 i G-dur op. 111 (1890)

Medvirkende:
Una Maja Wagner, fiolin
Aya Muraki, fiolin
James Herstatt, bratsj
Beatrice Bjørnsen, bratsj
Jaakko Pulakka, cello