Velkommen til en uformell og spennende kammerkonsertserie med et variert program, der musikerne fra Stavanger Symfoniorkester spiller musikken de selv setter høyest.

Den britiske komponisten og dirigenten Sir Arthur Bliss begynte å komponere allerede som skolegutt, og ble etterhvert elev av bl.a Ralph Vaughan Williams og Gustav Holst. Hans tidlige verker var modernistiske i stilen og påvirket av Stravinsky og de franske Les Six. I midten av 1920-årene utviklet han seg mer i retning av den tradisjonelle britiske musikktradisjonen og ble mer moderat-romantisk i uttrykket, og Edvard Elgar forble en inspirasjonskilde hele livet.

Han var professor ved Royal College of Music, og ble senere musikkdirektør for BBC. I 1953 ble han utnevnt til Master of the Queen’s Music, med ansvar for offentlige komposisjoner for det britiske kongehuset, en av de mest ærerike posisjoner i britisk musikkliv.

Hans verk er veldokumenterte på innspillinger, og står fremdeles på repertoaret til britiske orkestre. Produksjonen omfatter både operaer og balletter, store vokal- og orkesterverker, en stor kammermusikkproduksjon, og han komponerte for film og TV.

I 1925 giftet han seg med Trudy, og det lykkelige ekteskapet varte livet ut. Bliss fortsatte å komponere helt til det siste, og han døde i sitt hjem i London 83 år gammel. Trudy overlevde han med 21 år, hun døde i 2008, 104 år gammel.

Bela Bartok regnes som en av det 20.århundrets mest betydningsfulle komponister innen den europeiske modernismen, og står sammen med Liszt som de viktigste ungarske komponister. Han fikk sitt gjennombrudd med operaen Ridder Blåskjeggs Borg, som SSO fremfører senere denne sesongen. Han ble også en pioner innen moderne musikkvitenskap og musikk-etnologi ved å forske på folkemusikken i en sosial og historisk sammenheng. Sammen med sin ungarske komponistkollega Zoltán Kodály opererte de som Ungarns Asbjørnsen og Moe, og reiste rundt og samlet inn, analyserte og klassifiserte, dokumenterte og utgav folkemelodier og danser fra den rike musikkulturen de fant hos de ungarske og rumenske bøndene.

Elementer fra folkemusikken preget også Bartók’s egne originale verker, han maktet å skape en stil som var både nasjonalistisk og dypt personlig. Han utviklet også nye instrumentalteknikker, som f.eks. Bartók-pizzicato, der strengen dras langt ut og slippes mot gripebrettet og dermed avgir et hardt smell. Vi finner og eksempler på å benytte klaveret som slagverkinstrument i Bartók’s musikk.

Pianokvintetten er hans lengste kammermusikkverk og ble urframført i 1904 med Bartók selv ved klaveret. Han spilte den igjen ved flere anledninger før han reviderte den i 1920. Den ble så lagt bort og oppfattet som tapt i nesten et halvt århundre, før partituret ble gjenoppdaget i 1963.

Sir Arthur Bliss (1891-1975): Kvintett for obo og strykere (1927)

Medvirkende:
Stacey Dixon, obo
Naho Nayuki og Åsne Fluge, fiolin
Tim Hansson Meng, bratsj
Ilmari Hopkins, cello

 

Bela Bartok (1881-1945): Piano-kvintett i C-dur, Sz23

Medvirkende:
Ida Mo Schanche, klaver
Aya Muraki og Sigrun Eriksen, fiolin
Beatrice Siegrist Bjørnsen, bratsj
Tonje Bekken, cello