Program

William Dawson : Negro Folk Symphony – Skandinavisk urfremføring
John Williams: Tubakonsert
Antonín Dvořak: Symfoni nr. 9 – ‘Fra den nye verden’

Medvirkende

Aage Richard Meyer, dirigent
August Schieldrop, tuba

Sted

Fartein Valen, Stavanger konserthus

Den store Niende symfoni e-moll («Fra den nye verden») av Antonín Dvorák (1841-1904) innleder kveldens konsert. Den var komponistens siste og ble skrevet i New York i 1893. Komponering falt lett for Dvorák; man tilla ham tidlig en «himmelsk naturlighet». Mens Dvorák tidligere hadde brukt elementer fra tsjekkisk folklore, men aldri med sitater, hadde han i Amerika hørt både på de sortes musikk og på indianermusikk. Elementer av dette er til stede i hans Niende, men igjen uten å sitere. Han sammensmelter elementene, slik som tidligere, med en klassisk-romantisk form. Resultatet blir nye klangvirkninger i et verk som ble hans mest populære. Temaene blir utviklet i frie varianter; hovedtemaet i første sats, som forberedes i den langsomme innledningen, kommer igjen i de tre neste satsene på markante steder. Denne sykliske sammenbindingen kulminerer mot slutten i en storartet effekt som hos tilhøreren kan forbindes med det sublime.

William Dawson (1899-1990) er ikke særlig kjent i Norge. I hjemlandet, USA, fikk han etter hvert sin utdannelse og skrev både orkester- og korverk. Hans Negro Folk Symphony ble ferdigstilt i 1934, men får altså sin skandinaviske (!) urfremføring i kveld. Leopold Stokowsky sto for førstefremførelsen høsten 1934. Men det varte til Neeme Järvi fremførte verket i 2001 at det ble kjent i Europa. Verket ble revidert i 1952, med afrikanske rytmer inspirert av Dawsons reise til Vest-Afrika. De tre satsene har titler som taler for seg selv. Dawson sier selv at verket var et forsøk på å ivareta tapte elementer som var blitt slavebundet utenfor hjemlandet.

George Gershwin (1898-1937) er mest kjent for Rhapsody in Blue og operaen Porgy and Bess, med det som skulle bli en hit: «Summertime». Men han skrev mye mer i sitt korte liv. I alle verk har han en egen signatur, noe à la Chopin (uten sammenligning for øvrig). Han var nesten et vidunderbarn, så tidlig improviserte han på pianoet sangmelodier og jazztemaer. Han tok timer med Ravel i Paris i 1920-årene, og Ravel skal ha sagt til ham: «Hvorfor bli en annenrangs Ravel når du er en førsterangs Gershwin». Han tenke da på jazz-elementene som ikke burde forsvinne. Ellers mente Ravel, da han hørte hvor mye Gershwin tjente, at han burde være læreren, Ravel selv eleven. Det er mulig at Gershwin svarte med «An American in Paris»!