Krig og fred

Inn i musikken: velkommen til gratis verkorientering med Elisabet Skaar Sijpkens kl. 18:30. 

Fantasiouverturen til «Romeo og Julie» ble uroppført i mars 1870, i Moskva. Innledningen har en koralmelodi som grunnlag. Med denne ville Tsjajkovskij fremstille følelsene til munken Laurence som i stille andakt retter sine tanker mot det hinsidige. Hoveddelen skal skildre kampene mellom adelsslektene til Romeo og Julie. Så følger kjærlighetssangen, og til slutt klagen over døden til de to. Det var komponist og pianist Milij Blakirev som hadde satt Tsjajkovskij på sporet av Shakespeares tragedie.

Béla Bartók døde i 1945, samme år som hans Konsert for bratsj og orkester ble til. Oppdragsgiver var den engelske bratsjisten William Primrose. En renskrift av partituret lot seg ikke gjøre før komponistens død, og Tibor Serly – en elev av Bartók i New York – påtok seg den vanskelige oppgaven. Ifølge Bartók skulle orkestreringen være «gjennomsiktig», og slik har den også blitt. Selv om den nærmer seg den klassisk-romantiske konserttypen, gir forløpet i konserten inntrykk av noe rapsodisk med en fri forming av de tre satsene (som skal spilles uten pauser).

«Krig og fred» er kjent fra Leo Tolstojs roman med samme tittel. Prokofjev baserte en opera (1942) på romanen og omsatte det til orkestermusikk, og komponisten John Palmer har satt sammen en suite fra operaen. Suiten tar tid, med gode muligheter til å tenke over den musikalske handlingen: det dreier seg om krig og fred, kamp og seier, og alt dette kan innebære. Men som en suite, i Palmers orkestrering, er det ikke til å komme fra at musikken taler til alle våre sanser. Resultatet er sterke, nærværende følelser som i dagens verdensbilde kan oppleves særlig påtrengende.