Program

Beethoven: Klaverkonsert nr. 1 i C-dur
Mozart: Klaverkonsert nr. 17 i G-dur

Medvirkende

Piotr Anderszewski, klaver og dirigent
Anders Moberg, konferansier

Sted

Fartein Valen, Stavanger konserthus

Med sine klaverkonserter brakte Mozart denne sjangeren opp på et hittil ukjent nivå. Formutviklingen, det fleksible forholdet mellom orkester og solist, hele det egenartede emosjonelle mangfold fantes tidligere ikke. Hvem kunne ta opp arven? Jo, Beethoven kunne.

Liszt sa om Mozart at hans store fortjeneste var å fylle ut kløften mellom lærd og naiv musikk. «Naiv», dvs. enkel, er denne musikken bare på overflaten. Lytter vi konsentrert eller ser etter i partituret er den kunstferdig, ja, dypsindig. Dette gjelder i høy grad Klaverkonsert nr.17 i G-dur, KV 453. Balansen mellom klaveret og de enkelte instrumentgruppene er perfekt, det vi i emfatisk forstand forbinder med «klassisk». Behandlingen av treblåserne i førstesatsen gir en egen lyskraft gjennom fargeleggingen. Her er en rekke finesser i harmonikk og modulasjoner, i en sats der klaveret ikke får briljere for mye. Den langsomme satsen kan høres som en klangstudie; den har et intimt preg som også fører med seg uventede stemninger (i Giss-dur). Finalen har noe opera-aktig over seg, står i kontrast til vemodet i andresatsen. Temaet, som ligner Papagenos første arie i Tryllefløyten, har fem sprudlende variasjoner der Mozarts oppfinnsomhet kommer til sin rett.

I Beethovens Klaverkonsert nr. i C-dur, som egentlig ble skrevet etter nr. 2, merker vi at han setter klaveret i forgrunnen på en annen måte enn Mozart. Kraftfullt og virtuost er klaverspillet her. Beethoven skrev denne konserten så å si til eget bruk – han var en berømt pianist og særlig kjent for sin improvisasjonskunst, før han ble døv. Energisk lyder det i begynnelsen av første sats, mens et lyrisk-sangbart sidetema så følger. Den langsomme andresatsen (Largo) står med sine arabesk-lignende melodibuer i kontrast til virtuositeten i første og siste sats. Sistesatsen blir man umiddelbart glad i; i dens dansende bevegelse og synkoperte rytmikk. I begge yttersatsene kan vi legge merke til de mange åndfulle endringene i takt og frasering.