Program

Tveitt: Hundrad Hardingtonar, utdrag
Nielsen: Klarinettkonsert
Sjostakovitsj: Symfoni nr. 10

Contributors

Vassily Sinaisky, dirigent
Nicolas Baldeyrou, klarinett

Sted

Fartein Valen, Stavanger konserthus

Geirr Tveitt følte seg alltid nært knyttet til den norske folkemusikken. På 1930- og 40-tallet samlet han over tusen folkemelodier fra traktene omkring slektsgården i Hardanger, etter hvert materialiserte dette seg i orkestersuitene med folketoner arrangert for stort orkester. Hundrad Hardingtonar viser hvorfor Tveitt gjerne blir kalt ”Nordens Bartók”: Satsene byr på et utrolig uttrykksspenn som strekker seg fra det magisk vakre, via burlesk barbarisme til det rytmisk suggererende, rett som det er krydret med grovkornet hardangerhumor.

Noen tiår tidligere hadde den danske nasjonalkomponisten Carl Nielsen opprinnelig planlagt å skrive en solokonsert til hvert av medlemmene i København blåsekvintett. Etter å ha fullført fløytekonserten tilegnet Gilbert Jespersen skrev han den andre og dessverre siste konserten i dette prosjektet i 1928. Klarinettkonserten tilegnet Aage Oxenvad. Oxenvad var viden kjent for sine brå og til tider ubeherskete humørsvingninger, og det er liten tvil om at dette gjenspeiler seg i konserten Nielsen skrev til ham: Verket preges av en opprivende kamp mellom gjentatte motiver og toneartene E- og F-dur, akkompagnert av en stadig forstyrrende skarptromme.

Dmitrij Sjostakovitsj slo gjennom som komponist med sin første symfoni i 1926, deretter fulgte noen produktive år som kulminerte med suksessoperaen Lady Macbeth. Alt dette forandret seg da en notorisk paranoid Josef Stalin hørte operaen og fastslo at Sjostakovitsj var en folkefiende som trosset Partiet gjennom å skrive uforståelig musikk. De neste 20 årene ble en marerittaktig balansegang for komponisten, der venner og kolleger til stadighet forsvant sporløst. Vendepunktet kom da Stalin døde etter en episk fyllekule i 1953. Forbausende raskt var Sjostakovitsj på banen med sin 10. symfoni. Den ble et krast oppgjør etter 20 års virke under Stalins skrekkregime: Militærmarsjer, uforsonlige dissonanser og bitre valser slynger motivet D-Ess-C-H (musikalsk signatur for D. Sjostakovitsj) inn og ut av de voldsomme rundkastene gang på gang, men til slutt danner signaturtemaet en unison inngang til den triumferende avslutningen av finalen.