Orgelsymfonien viser tydelig Saint-Saëns store talent for overdådig romantisk orkesterfarge, uforglemmelige melodier og briljant håndverk.

Inn i musikken kl. 18.30  v/ Nils Henrik Asheim.

Den musikkelskende og fløytespillende Kong Fredrik den Store av Preussen utfordret Bach, ved å gi ham et tema, som han skulle improvisere over. Improvisasjonene ble til Musikalisches Opfer (Det musikalske offer), en samling kontrapunktiske satser for ulike besetninger, inkludert den seksstemte fugen Ricercare. Nesten 200 år senere, i 1935, instrumenterer Anton Webern Ricercare for orkester i sin «klangfargemelodi»-stil. Hvert instrument spiller kun få toner om gangen, og denne nylesningen av Bachs musikk gir oss nye farger og klanger i et gammelt mesterverk.

Maurice Duruflés Suite fra 1932 er et av de mest sentrale verk i orgellitteraturen. Fra den litt dystre, grublende Prélude, via den yndefulle Sicilienne som har en litt Ravelsk vri, til den overveldende briljansen i den avsluttende Toccata, har verket vært en favoritt for både musikere og musikkelskere. I 2016 var det 30 år siden komponisten døde, og PieterJelle de Boer forvandlet denne suiten til et orkestralt praktverk. Her får orkesteret vist fram alle særtrekkene ved den franske orkestermusikken: spennende harmonikk, rikt fargespill, delikate strukturer og skinnende virtuositet. Slik får vi en enestående belysning av Duruflés mesterverk.

Tilegnet Franz Liszt, SaintSaëns´ tredje og siste symfoni fra 1886 er verken en tradisjonell symfoni eller et ekte tonedikt, da orgelsymfonien låner elementer fra begge tradisjonene. Formen er uvanlig, og Saint-Saëns uttalte at symfonien er delt opp i to deler, men den inkorporerer i realiteten de fire tradisjonelle satsene. Denne type formeksperimentering ble spesielt brukt av Franz Liszt, og som Liszt, var også Saint-Saëns både pianist og organist, så ikke uventet får disse to instrumentene stor plass i verket.

Det musikalske materialet i symfonien kan føres tilbake til et stigende fire-noters motiv, som kommer ganske umiddelbart, og motivet blir forandret og transformert gjennom hele verket. Orgelsymfonien var populær helt fra begynnelsen og verket viser tydelig Saint-Saëns store talent for overdådig romantisk orkesterfarge, uforglemmelige melodier og briljant håndverk.

SSO anbefaler Messiaens samlede orgelverk med 8 internasjonale organister lørdag 17. november.

Pieter-Jelle de Boer, orgel
Antony Hermus, dirigent

Bach/arr. Webern: Musikalsk offer, Ricercare
Duruflé/arr. de Boer: Suite nr 5 for orgel
Saint-Saëns: Symfoni nr 3, Orgelsymfonien