Program

Dmitrij Sjostakovitsj (1906-1975):
Fra Kammersymfoni i c-moll Op. 110a (1960): 1. sats: Largo

Edvard Grieg (1843-1907):
Fra Holberg Suite (1884): 4. sats: Air

Dmitrij Sjostakovitsj:
Fra Kammersymfoni i c-moll: 4. sats: Largo

James MacMillan (1959):
Memento for strykekvartett (1994)

Edward William Elgar (1857-1934):
Chanson de Nuit, Op. 15, nr. 1 for strykere

Dmitrij Sjostakovitsj:
Fra Kammersymfoni i c-moll, 5.sats: Largo

Medvirkende

Varighet ca. 1 time.

Konserten er GRATIS – hent ut dine billetter nå! 

Mansur Rajih, forfatter og diktopplesning
Manal Al-Sheikh, forfatter og diktopplesning
Øystein Martinsen, diktopplesning norsk
Maria Aano Reme, diktopplesning norsk
Kammerorkester fra Stavanger Symfoniorkester

Med støtte fra Steensland-stiftelsen.

Sted

Fartein Valen, Stavanger konserthus

Vi ønsker å bidra til bevisstgjøring om vårt felles ansvar for å utvikle demokratiet med frie ytringer og kritisk tenkning. Ytringsfriheten er under stort press og vi vil løfte det frie ord sammen med to kunstnere som vet hva det vil si å være frarøvet nettopp friheten sin.

Dmitrij Sjostakovitsj visste hva det innebar å være forfulgt av sitt eget regime. Han var 11 år da Lenin kom til makten i Sovjetunionen og levde under det kommunistiske regimet resten av sitt liv, dypt kritisk til livsvilkårene i Sovjetunionen og sannhetsvitne til Stalins horrible utrenskninger der titusenvis av mennesker forsvant sporløst. Han opplevde å bli vekselvis hyllet, mistenkeliggjort og trakassert av de sovjetiske myndigheter, og ble utpekt som folkefiende, -beskyldt for å skrive musikk som trosset partiet. Han kunne bli offentlig uthengt og kritisert for sine komposisjoner og visste aldri hvordan musikken hans ville bli mottatt, eller hvilke fornærmelser eller krenkelser han ville bli utsatt for.

Strykekvartett nr. 8 ble komponert på bare tre dager i juli 1960, da han under dystre omstendigheter besøkte Dresden for å skrive musikken til en film om bombingen av byen under 2. verdenskrig. Sjostakovitsj ble dypt preget av synet som møtte han da han vandret rundt i ruinene, rystet av ødeleggelsene. Strykekvartetten ble dedisert ‘Til alle offer for krig og fascisme’, -alle offer for totalitære regimer, men det kan også tolkes som hans eget ‘epitaph’, -hans egen gravskrift.  Komponisten var på randen av selvmord. Strykekvartetten ble senere omarbeidet til Kammersymfoni i c-moll av den russiske dirigenten og fiolinisten Rudolf Barshai, og Sjostakovitsj godkjente selv arrangementet. Verket innledes med de fire tonene D-Ess-C-H; hans egne initialer som var den musikalske signaturen han brukte en rekke ganger i flere av sine komposisjoner. Dette langsomme, ekstremt sørgmodige temaet gir en tragisk og illevarslende karakter til verket, og gjør første sats til en sørgmodig elegi, -en klagesang. I fjerde sats kan åpningsakkordene lyde som geværskudd, mens en enkelt stemme ligger svakt igjen, som et siste, utdøende skrik mot overmakten. Femte sats er langsom og øde, likevel fylt med nærhet. Det kan høres som en hvisking, – en erindring, en hul gjenlyd av endeløs og utrøstelig sorg. Musikken utmaler en intens tristhet, fortvilelse og smerte, og er umiskjennelig selvbiografisk. Det er et av de mest kraftfulle og personlige verk som er skapt i det 20. århundre, og ble til slutt komponistens endelige farvel til livet da det ble fremført i hans egen begravelse, 15 år etter han skapte det.

Edvard Griegs nasjonalromantiske Holberg Suite er et lite stykke Norge, like glitrende som snøen på fjelltoppene, eller det grønne gresset i ås-sidene i Hardanger hvor det ble skrevet. Den sjarmerende suiten ble komponert i forbindelse med 200-års jubileet for forfatteren Ludvig Holberg der Grieg bruker barokk-danser i satstitler og struktur som gjenskaper stemninger fra Holbergs tid, samtidig som hans personlige, høyromantiske stil og uttrykksrikdom kommer tydelig til uttrykk. I den inderlig vakre Air vises Griegs tonespråk som både er enkelt og dypt rørende, med innslag av vemod og samtidig full av lys.

James MacMillans musikalske språk er fylt med inspirasjon og påvirkning fra hans skotske arv, katolske tro og nærhet til keltisk folkemusikk. Hans Memento er en stillferdig og ettertenksom sats, komponert til minne om en avdød venn, hvor han igjen viser sin påvirkning fra eldgammel vokaltradisjon og gælisk salmesang. Han skaper en delikat, introvert stemning som gir en meditativ og nærmest åndelig nærhet, og musikken er fylt av pauser, rom og tid til ettertanke, tid til å puste.

Edward Elgars korte nattsang, Chanson de Nuit, ble skrevet tidlig i hans komponistkarriere, opprinnelig som første sats i To stykker for fiolin og klaver, og ble så omarbeidet for orkester. Elgar viser allerede sine evner til å skape følelsesladde melodier og klangbilder, og han er en mester i å fremkalle en stemning. Hans musikk inneholder ofte en tosidighet som spenner fra en lengselsfull og innesluttet stemning, ofte med en undertone av vemod, til energisk og sprudlende frodighet og virtuositet. I denne nattens sang kan vi sige inn i en lyrisk og poetisk melodistrøm og nyte et delikat og stemningsfullt øyeblikk, rørende og klangfullt, og bare hvile i musikken.

Les mer om The International Cities of Refuge Network (ICORN) her.