Tsjajkovskijs fiolinkonsert med sine fløyelsmyke melodier i uavbrutte lange linjer, viser at Tsjajkovskij var melodienes mester.

Inn i musikken kl. 18.30 v/ Elisabet Skaar Sijpkens.

Den inderlig romantiske konserten følger standard rekkefølge, hurtig-langsomhurtig, og krever en enorm virtuositet av solisten, spesielt i yttersatsene. Første satsen, en allegro moderato, er yndefull og lyrisk, men bygger seg også opp i følelsesmessig intensitet frem til første kadensen. Som kontrast kommer en fredelig, sørgmodig andante cantabile som andre sats. Konsertens siste sats etterfølger uten pause. Den er markert allegro vivacissimo, med en enorm og livfull energi, og inkorporerer også en russisk dans. Et nostalgisk sidetema gir et slags følelsesmessig kontrapunkt til satsens mer høyenergiske deler, men den blir til slutt overskygget av en lidenskapelig og energisk finale.

Fiolinkonserten ble urfremført i Wien i 1881 med Adolph Brodsky som solist. Verket ble ingen umiddelbar suksess, men har senere tatt seg opp blant de aller mest populære fiolinkonsertene på repertoaret.
Sergei Rakhmaninovs siste komposisjon er hans symfoniske danser fra 1940. Verket består av tre danser, og første dansen har tittelen «Non allegro». Han tenkte nok her mer på karakter enn på tempo; allegro betyr opprinnelig glad og munter, og Rakhmaninovs dans er mer uhyggelig og skummel. Innen rammen av en symfonisk dans, presenterer den andre dansen en hjemsøkt visjon av ballsalen. Den ligger nærmere Sibelius´ Valse triste, enn de glade valsene fra Strauss-familien. Finalen siterer den gregorianske sangen Dies irae (Vredens dag) fra den romerskkatolske kirkes messe for de døde (rekviem-messen), som beskriver dommedag. Det musikalske materialet inneholder også en tradisjonell russisk salme, Velsignet være Herren, og det bryter etter hvert ut en rasende konflikt mellom Dies irae og salmen. Salmen vinner til slutt duellen, og et hallelujatema tatt fra Rakhmaninovs korverk Vespers utbasuneres triumferende. Slik konkluderer Rakhmaninov sin karriere som komponist, og på slutten av manuskriptet legger han også til ordene «Jeg takker deg, Gud».

Stanislav Kochanovsky, dirigent
Marc Bouckov, fiolin

Tsjajkovskij: Fiolinkonsert
Rakhmaninov: Symfoniske danser