Program

Bach-Webern: Ricercare
Berg: Fiolinkonsert
Stravinskij: Vårofferet

Medvirkende

Tung-Chieh Chuang, dirigent
Alina Ibragimova, fiolin

Sted

Fartein Valen, Stavanger konserthus

Anton Webern var knapphetens ukronede mester innen musikalsk modernisme. Men også hans orkestrering eller bearbeiding av andres verker er mesterlig gjort. Ingen vet hva han kunne ha drevet det til, for han ble skutt av en amerikansk soldat 15. september 1945, da han tente en sigar utenfor sitt hjem. Hans bearbeiding i 1935 av Bachs seksstemmige Ricercata fra Das musikalische Opfer er blitt berømt; den satte en helt ny målestokk for transkripsjoner. Webern beholder strukturen hos Bach, men utarbeider dem tydeligere og med større fargelegging og transparens, men uten å gjøre vold på originalen. Webern sa selv at han forsøkte «å vekke det som sover og er gjemt i Bachs abstrakte fremstilling.»

Også Alban Berg døde altfor tidlig (som 50-åring) etter å ha fornyet opera-sjangeren radikalt med Wozzeck og Lulu. Fiolinkonserten er skrevet samme år som han døde (i 1935). I april samme år døde den 18-årige Manon Gropius, Alma Mahlers og Walter Gropius’ datter. Dette rystet Berg og han dediserte konserten til henne, «Til minne om en engel». Berg kombinerer her tolvtoneteknikk med tradisjonell harmonikk. I konserten, som kan ses som et rekviem, siterer Berg i førstesatsen en folkevise fra det østerrikske område Kärnten: «Ein Vogerl auf’m Zwetschgenbaum» (En liten fugl på blåblommetreet). I den avsluttende andresatsen siterer han så koralen fra Bachs kantate O Ewigkeit, du Donnerwort (O evighet, du tordenord), der det heter: «Herre, hvis det behager deg, frita meg fra livets åk». Det lykkes for Berg å integrere de musikalske sitatene organisk i satsen. Og etter at originalens koral – med overjordisk skjønnhet– har klinget ut, blir koral, folkevise og den tolvtonerekke som ligger til grunn for verket, ført sammen, som et slags resymé av hele verket.

Igor Stravinskijs Le sacre du printemps (Vårofferet) ble en skandale da det ble uroppført i Paris 1913. Den vilt bankende uregelmessige rytmen, den utrolige rikdom på uoppløste dissonanser og den eruptive, rå klangligheten i verket skremte vettet av publikum. Larmen fra publikum skal ha overgått orkesteret i lydstyrke. Men verket ble en succès de scandale, og ble senere i århundret til et av den musikalske modernismens høydepunkter. Et kjennetegn er montasje-teknikken, som preger hele verket med repetisjonsmønstre og harde brudd. Vårofferet var opprinnelig skrevet for den russiske ballett, men ballettstjernen Nijinskij var ikke i strand til å omsette den kompliserte rytmikken motorisk. Stravinskij gir selv følgende resymé av handlingen: «Gamle hvite menn sitter i en sirkel og ser på en ung pikes dødsdans, hun som skal ofres for å få vårens gud i god stemning.»