Beethoven spiller vi hver sesong, så det ble fort klart at vi burde gjøre ting dette året som vi ellers ikke gjør. Beethovens betydning, både i sin samtid og for ettertiden, er så stor, det går så mange utviklingslinjer ut fra hans produksjon, at å favne alt er umulig.

Se full oversikt over kommende konserter her:
BEETHOVEN 250 – BROSJYRE

 

Hvilken Beethoven er viktig for oss i dag?

Verken helten, den revolusjonære, geniet eller den tragiske er tilstrekkelig til å forklare hvorfor Beethovens musikk stadig er aktuell. Jeg tror det har med gjenkjennelse, fortrøstning og forsoning å gjøre. Beethoven var en genial komponist. Han skapte enorme musikalske konstruksjoner ut av en liten celle, han kunne skrive det enkleste, og røre oss innerst, og han var en himmelstormer, nærmest rabiat på sitt voldsomste. Men under det hele, og gjennom det, løper en strøm av inderlig menneskelighet, et helt eget ønske om, og evne til, å uttrykke opplevelsen av å være menneske i verden. I det individuelle blir han allmenn. Når vi hører Beethoven, så kan vi oppleve at ja, akkurat sånn er det, eller kan det være. Det er som om vi blir bekreftet i vårt innerste, at det gis klang, og idet det skjer, så blir vi litt mindre alene. Bare jeg er meg, men en annen har i det minste kjent det på lignende vis, og det gir en egen fortrøstning. Det er plass til hele mennesket i Beethovens musikk.

To store verk, som aldri har blitt framført i Stavanger tidligere, danner rammen om vår Beethoven-feiring. Operaen Fidelio, og Missa Solemnis. Fidelio, hans eneste opera, som kort sagt handler om tyrannisk undertrykkelse, frihetskamp og brennende kjærlighet. Missa Solemnis, som fullstendig overskrider de praktiske rammene for gudstjenestebruk, og som setter særlig koret på nærmest umenneskelige prøver, er uttrykk for en metafysisk frihetskamp, og utgjør således en pendant til Fidelio. Den ene skildrer en politisk, ytre frihetskamp, den andre en indre kamp, om forsoning med sin skjebne, om å bøye kne, og samtidig ikke. En kamp for å beholde selvet i møte med det guddommelige. Igjen et enormt sterkt og mangefasettert uttrykk for «the human predicament».

Vi har videre programmert Beethoven sammen med viktige samtidskomponister, både et bestillingsverk av Henrik Hellstenius, og den meget betydningsfulle avantgardisten Helmut Lachenmann. Lachenmann står, på tross av sin kompromissløse bruk av modernistisk musikalsk materiale, helt klart i forlengelsen av den tyske musikalske tradisjonen utgått fra Beethoven. Begge verk, samt Fidelio og Solemnis, kan man lese mer om videre i denne programboken. Vi er heldige å ha med oss både store dirigenter og solister, fra ikonoklasten Goebel og vår gamle venn Herreweghe, Stenz i Fidelio blant andre, til solister som vår egen Christian Ihle Hadland, Piotr Anderszewski, Vilde Frang og Den Danske Kvartett. Samlet sett er det vårt ønske og ambisjon at våre dykk inn i verkene vi har valgt, og de forskjellige vinklene vi skal se Beethoven fra, vil gi en rikere og utvidet opplevelse av hva hans musikk kan bety for oss i dag.

Og så, til sist, etter Missa Solemnis og det store alvoret, avslutter vi med et smil. Neste sesongs residensmusiker, cellisten Nicolas Altstaedt, vil, sammen med pianisten Alexander Longquich og fiolinisten Ilya Gringolts, gi oss Trippelkonserten, et verk nesten blott til lyst. Og dagen etter, helt til sist, spiller Altstaedt og Longquich alle de fem cellosonatene. Et slags oppsummering, cellosonatene har opus nummer 5, 69 og 102, og representerer dermed Beethovens tre kompositoriske perioder. Det blir nært og fint, og en unik anledning til å høre to av våre tids fremste kammermusikere knytte trådene i Beethovens liv for oss, som et siste punktum i vårt Beethoven-år.

Vi gleder oss – hjertelig velkommen!

Hjalmar Kvam
På vegne av Stavanger Symfoniorkester