Vurdering av aktsomhet i henhold til Åpenhetsloven for Stavanger Symfoniorkester Stiftelse, juni 2025.
Oppdatert 26. juni 2025
Kort om loven Åpenhetsloven trådte i kraft 1.juli 2022. Lovens formål er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Loven bygger på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), som er de internasjonale standardene på feltet og som også ligger til grunn for lignende lover i andre land og regelutvikling i EU.
Forbrukertilsynet veileder og fører tilsyn med loven.
Virksomhetens arbeid etter åpenhetsloven skal være kontinuerlig, der det sentrale er å skape gode rutiner for aktsomhetsvurderingene, og for å håndtere risiko og utfordringer som oppstår.
Lovens tre plikter:
Stavanger Symfoniorkester Stiftelse Stavanger Symfoniorkester Stiftelse har som formål å fremme og utvikle interessen for den klassiske musikken i bred forstand, i hovedsak symfonisk musikk og annen orkesterbasert musikk, dessuten opera og musikkteater, vokalmusikk og kammermusikk. Stiftelsen skal bidra til fornyelse og utvikling av kunstformen.
Stavanger Symfoniorkester hadde i 2024 94,08 årsverk i fast stilling og omsetningen var kr. 164,7 mill. Publikumsoppslutning i et normalår er ca. 80.000 på 160-180 konserter og arrangement.
Stavanger Symfoniorkester Stiftelse eier ikke egne lokaler, men leier av Stavanger konserthus IKS. I leieavtalen inngår kantinedrift, matservering, teknikk og rengjøring. I de tilfellene SSO gjennomfører lyd- og videoinnspillinger, leier vi inn personell til disse produksjonene gjennom egne avtaler.
Selskapsform, finansiering og formål Stavanger Symfoniorkester Stiftelse er en privat stiftelse og finansieres i hovedsak av staten, Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune. Billettinntekter og andre inntekter utgjør normalt 10 % av årsomsetningen. Driften skal ikke gi økonomisk overskudd. Formålet er i hovedsak å skape gode kunstneriske opplevelser for et bredt publikum og ivareta og foredle den klassiske musikktradisjonen. Staten ved Kulturdepartementet gir føringer i sine årlige tilskuddsbrev.
Stavanger Symfoniorkester består av 85 fast ansatte musikere og 14,5 faste stillinger i administrasjonen. Dirigenter og solister og andre utøvere blir engasjert til hver produksjon som vanligvis har en varighet på én uke. Noter til komposisjonene hentes fra enten eget notearkiv eller leies fra forlag. Dirigenter og solister og andre kunstneriske utøvere som blir engasjert for prosjektet, og som helt og holdent står ansvarlig for sitt eget kunstneriske uttrykk, blir i all hovedsak engasjert på oppdragsavtaler. Ekstramusikere og vikarer blir ansatt på ansettelseskontrakter i henhold til gjeldende tariffavtale.
Mål og oppfølgingskriterier Målene for regjeringens politikk på musikk- og scenekunstområdet, jf. Prop 1 S (2021-2022), er å legge til rette for
I tillegg defineres spesielle satsinger for året, samt at det knyttes forutsetninger til statstilskuddet og det settes krav til rapportering.
Medarbeiderinnflytelse Fremstillingen av konserter og forestillinger er skapelsesprosesser som er avhengig av godt samarbeidsklima og tillit mellom de medvirkende. Stavanger Symfoniorkester Stiftelse har et hovedverneombud. Hovedverneombudet samt tre fast ansatte er medlemmer av Arbeidsmiljøutvalget (AMU). I tillegg til faste møter i AMU, har vi har regelmessige møter mellom ledere for fagforeningen og SSO sin ledelse. Medarbeiderinnflytelse kommer også til uttrykk gjennom deltagelse i Programråd (som sammen med programsjef utformer SSOs kunstneriske programmer), Faglig råd og Arbeidsutvalg (AU). SSO har også to ansattrepresentanter i styret.
Tariffavtaler Det er inngått tariffavtale mellom arbeidsgiver og ansatte. Alle ansatte, vikarer og kortidsengasjerte omfattes av avtalen. Ansettelsen sikrer at lønn og arbeidsvilkår er ivaretatt etter norsk standard, men også ulykkesforsikring, pensjonsavtale, samt rett til sykepenger og trygdeytelser i henhold til folketrygdloven. I tillegg følges bransjeavtalene som gjelder for kunst- og kulturlivet i Norge.
Utenlandske utøvere Stavanger Symfoniorkester opererer i et internasjonalt marked ved engasjement av dirigenter, solister etc. Avtalene med disse fremforhandles i all hovedsak gjennom deres representanter/agentur. For de utenlandske utøverne det gjelder, blir honorarene innberettet til skattekontoret for utenlandssaker.
I en verden som de siste årene har vært preget av et stadig økende trusselbilde, tar vi risikovurderinger for tilreisende utøvere i hvert enkelt tilfelle. Vi får kunstneriske gjester fra hele verden og vil i hver enkelt situasjon gjøre risikovurderinger i samråd med de tilreisende dersom det er nødvendig.
Intern risikovurdering Det gjennomføres årlige risikovurderinger, vernerunder og vurdering av både arbeidsmiljø og påvirkning av ytre miljø. Medarbeidersamtaler gjennomføres årlig i hele organisasjonen. Symfoniorkesteret har elektroniske systemer for avviksmeldinger og andre varslinger.
Forankring I 2023 ble åpenhetslovens krav til aktsomhetsvurderinger implementert i SSO sine styrende dokumenter. Innkjøpsrutinen ble oppdatert og policy for åpenhetsloven ble utarbeidet. Dette er publisert i SSO sin personalhåndbok og gjennomgått internt. Det skal årlig settes av tid for oppfriskning rundt dette arbeidet, samt informasjon om resultatet av årets aktsomhetsvurdering.
Åpenhetsloven, som trådte i kraft i 2023, pålegger bedrifter av en viss størrelse å dokumentere hva de gjør for å oppfylle krav i tråd med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som er fastsatt i lov. Dette fører til at vi i Stavanger Symfoniorkester er forpliktet til å gjøre årlig aktsomhetsvurdering av alle leverandører.
Vi har i årets aktsomhetsvurdering gjort følgende:
Steg 1: Overordnet risikokartlegging Vi startet med en gjennomgang av samtlige leverandører vi har hatt i perioden 01.06.2024 – 28.05.2025. Det var totalt 359 leverandører. Vi har fulgt følgende prosess:
1. Gjennomgikk type leveranse fra alle og delte leverandører inn i to kategorier: a. Leverandører til daglig drift. b. Leverandører direkte tilknyttet produksjonene våre. (eksempelvis solister, dirigenter, noter o.l.)
2. Deretter sorterte vi ut alle enkeltmannsforetak, da vi anser risikoen som svært lav i de tilfeller artist e.l. fakturerer selv for egen leveranse til oss. Dette gjelder også hvor agent er mellomledd.
3. Leverandører sorteres deretter på beløpsstørrelse, de som totalt har leveranse for under kr. 20 000,- anses som mindre betydelige og vi ser ikke nærmere på disse.
4. Resterende leverandører risikovurderes deretter etter følgende kriterier: a. Geografi i. Risikoen er generelt høyere i noen land. Vi deler inn etter følgende geografiske områder: Norge, Norden, Europa/Nord-Amerika og øvrige land. For land hvor vi er i tvil bruker vi følgende anerkjente lister over høyrisikoland for å se hen til landets regulatoriske rammeverk, styresett, demokrati, politiske kontekst o.l.
b. Produkt i. Noen produktområder har generelt høyere risiko, særlig m.t.p. råvarestadiet av produktet. ii. Typiske høyrisikoområder er: elektronikk/IKT-produkter, kontorrekvisita (inkl. batterier) og evt. annet forbruksmateriell/råmateriale.
c. Bransje i. Noen bransjer kan ha høyere risiko, f.eks. bransjer preget av et lavere lønns- eller utdanningsnivå eller manuelt arbeid. I Norge kan en f.eks. se hen til områder underlagt en allmenngjøringsforskrift, ellers kan bemanning/innleie, bygg/anlegg, transport og hotell/servering nevnes.
d. Kompleksitet i. Vi skal være oppmerksomme på leverandørkjeder som er lange eller uoversiktlige, og der det er vanskelig å innhente informasjon om leverandørkjeden.
Steg 2: Konkret vurdering basert på risikokartleggingen Neste steg var deretter en nærmere vurdering av identifiserte risikoområder.
Etter kategorisering og sortering under steg 1, sto vi igjen med 91 leverandører.
Vi vurderte hver enkelt av disse 91 leverandørs risiko og forsøker å forstå risikobildet nærmere for hver enkelt av disse. Basert på områdene beskrevet under Steg 1, punkt 4.
For de leverandører hvor vi anser risiko som middels, hvor vi ikke finner tilstrekkelig dokumentasjon for å betrygge oss i aktsomhetsvurderingen, sender vi ut en leverandørerklæring hvor leverandørene må svare bekreftende på følgende ni spørsmål: 1. Vi følger krav til loven om grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt arbeidsmiljøloven, dens forskrifter og andre lignende lover. 2. Har utført risikovurdering for å avdekke risiki for brudd på loven og har forebyggende tiltak. 3. Informerer ansatte fortløpende om våre etiske retningslinjer. 4. Legger til rette for godt samarbeid med ansattrepresentanter i forbindelse med tariffavtaler, lønn og arbeidsforhold. 5. Tilbyr lønninger og kompensasjonsordninger i tråd med bransjestandard. 6. Ikke hindrer de ansatte i å melde seg inn i fagforeninger 7. Sikrer at bedriften ikke forårsaker eller medvirker til diskriminering, tvangsarbeid eller barnearbeid. 8. Har fokus på økt miljøansvar. 9. Arbeider for å avdekke korrupsjon.
I løpet av juni 2025 vil vi sende leverandørskjema til de leverandører vi ikke har tilstrekkelig trygghet rundt i henhold til vår aktsomhetsvurdering. Vi vil i redegjørelsen 2026 informere om eventuelle funn og oppfølging av disse.
Steg 3: Instrumentvedlikehold og instrumentkjøp Fra og med 2024 har vi også et eget skjema for leverandører som utfører instrumentvedlikehold og instrument. Vi er kjent med at det innenfor denne bransjen kan forekomme bruk av fredet eller rødlistet materiale, eksempelvis fredet trevirke eller elfenben. Vi har dermed sendt et eget skjema til denne gruppen av leverandører for å forsikre oss om at de ikke bruker råvarer som dette og sikrer oss om at de følger konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora – CITES. Handel med truede arter (Cites) – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
Dersom brudd identifiseres Dersom vi avdekker brudd eller fremtredende risikoområder skal vi arbeide videre med disse på følgende måte:
1. Tilknytning: Vurder hvordan virksomheten er tilknyttet risikoen. Dette er nødvendig for å fastslå riktig oppfølging. Denne vurderingen kan tre-deles ut fra om: a. Virksomheten selv har forårsaket/potensielt kan forårsake negative konsekvenser i egen virksomhet b. Virksomheten har bidratt til eller kan bidra til negative konsekvenser c. Negative konsekvenser er eller kan bli forbundet med selskapets forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjede eller forretningspartnere.
2. Prioritering: Prioriter de viktigste risikoene/konsekvensene med sikte på oppfølgingstiltak. Prioriter utfra særlig risikoens alvorlighetsgrad og sannsynlighet for at risikoen materialiserer seg eller har materialisert seg, men også f.eks. innflytelse/påvirkningsmuligheter (f.eks. tiltak som er enkle/raske å gjennomføre).
3. Oppfølging: Hvis negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold avdekkes, skal dette følges opp med egnede tiltak. Type oppfølging må vurderes konkret og vil avhenge av blant annet risikoen bruddet medfører og virksomhetens kontroll/innflytelse. I egen virksomhet vil stansing/oppretting normalt være nødvendig. I leverandør/verdikjeden vil det være tale om forebyggende tiltak og bruk av innflytelse for å forebygge, redusere eller stanse påvirkningen (f.eks. bruk av avtalerettigheter/misligholdsbeføyelser, bryte med leverandører). Vurder stikkprøver, tiltakspakker og løpende kontroll der ansett nødvendig.
4. Overvåk, kommuniser og reparer: Hvis tiltak iverksettes, følg med på gjennomføring og resultater; kommuniser håndteringen med berørte/interessenter; og sørg for eller samarbeid om gjenoppretting/erstatning der påkrevd.
Aktsomhetsvurderingen 2024: I juni 2024 gjorde vi en tilsvarende risikovurdering som i år. Vi sendte i juni 2024 leverandørerklæring til 22 ulike leverandører og har fått svar fra alle uten anmerkninger. Vi fant i 2024 dermed ikke noen brudd eller risikoområder som var fremtredende.
Aktsomhetsvurderingen 2023: SSO gjorde den første aktsomhetsvurderingen i juni 2023. Vi sorterte da ut alle leverandører med beløp over 100 000,- og endte opp med syv leverandører som vi var usikre på. Vi sendte dette leverandørerklæringsskjemaet til disse syv leverandører og mottok signert skjema fra seks som bekreftet alle forhold. Vi mottok aldri noe svar fra den syvende leverandøren og sender dermed til denne også i 2024, med tettere oppfølging for å motta svar enn vi gjorde i 2023.
Vi fant i 2023 dermed ikke noen brudd eller risikoområder som var fremtredende.
SSO sitt arbeid rundt aktsomhetsvurderinger er bygget på OECDs metode og veiledning.
Rett til informasjon Enhver har ved skriftlig forespørsel rett på informasjon om Stavanger Symfoniorkesters virksomhet og hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielt negative konsekvenser etter §4. Dette omfatter både generell informasjon og informasjon knyttet til en vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr.
Spørsmål som gjelder Stavanger Symfoniorkester Stiftelse sin virksomhet i henhold til åpenhetsloven, kan rettes til økonomi- og administrasjonssjef Lena Hareide-Skimten, telefon 40633767 eller post lhs@sso.no.
