– En fantastisk nyhet og anerkjennelse for et strålende prosjekt! Vi er svært stolte, sier administrerende direktør i SSO, Morten Warland.

Symphonic Dances er skrevet av Gisle Kverndokk for Stavanger Symfoniorkester i anledning Grunnlovsjubileet 2014, med støtte fra Kulturrådet, og ble urfremført i Stavanger konserthus 30. april 2014.

Symphonic Dances ble spilt inn i Fartein Valen i Stavanger konserthus av Grammy-vinner Jim Anderson med produsent Ulrike Schwarz, som har vært ansvarlig for flere Grammy-nominerte produksjoner. Opptaket ble ferdigstilt på Skywalker Sound i Nord-California og mastret av Robert C. (Bob) Ludwig of Gateway Mastering, Portland, Maine.

Symphonic Dances ble utgitt på SSO Recordings 5. oktober 2018.

Stavanger Symfoniorkester var i 2019 Spellemannsnominert i kategorien «Klassisk» med Symphonic Dances og Gisle Kverndokk mottok Musikkforleggerprisen i klassen «Årets opphaver – Klassisk/Samtidsmusikk» for verket.

Grammy Award for «Best Immersive Audio Album» («Best Surround Sound Album» frem til 2018) ble for første gang tildelt i 2005. Den 62. Grammyfesten finner sted 26. januar 2020.

Å danse gjennom verden  
Bjarte Mo, fiolinist i Stavanger Symfoniorkester, hadde et ønske om å gjennomføre et flerkulturelt prosjekt. Da Stavanger Symfoniorkester mottok støtte fra Kulturrådet i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014, kontaktet de den norsk-kurdiske kulturpolitikeren Gulale Samiei som ble en viktig bidragsyter. Internasjonale musikere bosatt i Stavanger ble invitert til å fremføre sanger og melodier fra hjemlandet sitt og det ble gjort lydopptak fra disse kveldene. Orkesteret engasjerte komponisten Gisle Kverndokk til å lage et symfonisk verk som tok utgangspunkt i disse tonene fra hele verden.

– Vi ønsket å bruke dette som en markering av grunnloven fordi det sier noe om samfunnet som er nå, forteller cellist Hjalmar Kvam. – Grunnloven er et vern rundt det som er nå – og vi feiret også det som var, med Grieg og Groven og andre – men Symphonic Dances markerer nåtiden. Dette er nå, og dette er verden videre, sier Kvam videre.

Symfoniorkesteret ga Gisle Kverndokk frie tøyler, og han kunne plukke så få eller mange melodier han ønsket. Men det var ett ufravikelig krav: Hvis du bruker en melodi, må musikeren som fremførte melodien kjenne den igjen når hun eller han hører verket.

– Tanken min, da jeg hadde fått fordøyd oppgaven litt, var at det burde være et verk som kunne stå for seg selv, sier Gisle. – Folk skal ikke trenge å vite så mye om bakgrunnen for å nyte musikken.

– Jeg bestemte meg for å være veldig klar. Det er så ofte i samtidsmusikk at man skal forkludre ting og man skal legge på så mye rart. Jeg ble så glad i disse melodiene, det var så vakkert, og så mye hjerte i opptakene jeg fikk høre, at det viktigste for meg ble å formidle disse følelsene videre.

Gisle Kverndokk satte seg et tydelig og vanskelig mål: Å lage tydelig og enkel musikk. Han organiserte materialet etter fem tema; havet, kjærligheten, Gud, bryllup og begravelser. Etterhvert smeltet det sammen til et bredt spekter av vakre melodier og rytmer fra Norge, Sverige, Polen, Hellas, Kurdistan, Madagaskar, Eritrea, Kina, Afghanistan, Iran, Cuba og Venezuela.

– Alt falt på plass og stykket skrev seg nesten selv. Jeg innså at verket måtte kalles Symfoniske danser. Det er nesten som en symfoni, men alle satsene har dans i seg, forteller Gisle.

Da Stavanger Symfoniorkester besluttet å spille inn Symphonic Dances i 2017, ble amerikanske Ken-David Masur engasjert som dirigent. For ham var et av de mest tiltalende elementene i verket de allmenngyldige og grenseløse følelsene i musikken.

– Det geniale her er at Gisle har abstrahert melodiene bort fra den kulturelle forutinntattheten om hvor de hører hjemme. Og han har funnet i melodiene det som knytter oss sammen i det å være menneske. Det handler ikke om hvordan de asiatiske forfedrene våre levde, eller hvordan det føles å være sentraleuropeisk, men snarere om forbindelsen mellom oss mennesker. Om smerte og glede; om å gå gjennom livet; om feiring og sorg, sier Masur.