Det er vanlige folk som spiller i symfoniorkesteret, og vanlige folk som hører på. Derfor inviterte vi Maria, Sigurd, Ingrid, Kjartan og Jan Terje – vanlige folk alle sammen – til å sette ord på klassiske musikkstykker for oss.
– Å lytte til denne musikken gjør at jeg føler meg som et bedre menneske. Jeg kjenner på en absolutt, deilig ro. Dette er noe ganske annet enn barnas spillelister, og dette trengte jeg.
– Jeg hører en film regissert av min egen kreativitet, der nysgjerrighet og årvåkenhet spiller hovedrollene. Det er en følelse av at alt kan skje. Når musikken starter, blir det drama.
– Den mekaniske rytmen får meg til å tenke på et tog, å sitte inne og se ut på landskapet. Jeg får en følelse av at noe haster, samtidig som jeg får ro. Det er en veldig billedlig feel.
– Musikken er dyster og levende, mørk og lys, med en stigende spenning og underliggende dramatikk. Jeg hører gresstrå som blåser i vinden og venter på at noe skal skje. Men hva? Det er rene gjetteleken.
– Jeg runder hele følelsesspekteret. Det er drama uten happy ending, men også en slags koselig tragedie. Skamfint og trist, helt psykedelisk ultra smooth. Jeg lukket øynene og koste meg.
Lenge siden sist? Eller kanskje du aldri har vært på klassisk konsert før? Da er dette vår utfordring til deg: Prøv en konsert. Sett deg tilbake, la tankene vandre og ørene flagre. Koble av, eller koble på. Føl alt eller ingenting. Klassisk musikk er så mangt – men opplevelsen er bare din.
Fra kammermusikk til stort orkester, og fra nordisk klang til franske toner. Vi har mye forskjellig på programmet i månedene som kommer.
