Richard Strauss (1864-1949) var en formidabel instrumentalkunstner. Hans operaer til Hugo von Hofmannsthal libretti hører også til sjangerens største. Og hvem blir ikke rørt når de hører sangen «Morgen», orkestrert av Strauss i 1897? Sangutvalget i kveld strekker seg over mange år, fra 1886 til 1935. Sangen «Wiegenlied» (Vuggesang) har tekst av lyrikeren Walter Dehmel og er fra fem sanger op.41; lyrikeren Friedrich Klopstocks tekst til «Das Rosenband» (Rosebåndet) er fra fire sanger op. 36. Sangen «Das Bächlein» (Den lille bekken) er av ukjent forfatter. Men som man ser og kan høre, dreier sangene seg mye om blomster, barnet, en liten bekk, natten – typisk romantiske temaer, og uten ironi; med en musikk som ofte ligner Schuberts.

Gustav Mahler (1860-1911) skrev sin Femte symfoni i årene 1901-03. Her er det ikke noe program og ingen sangsolister som i symfoniene nr. 2 til 4. Og likevel har ytre omstendigheter, hans liv, virket inn: fjerde sats, «Adagietto», er en kjærlighetserklæring til Alma Schindler som Mahler giftet seg med i 1902. Første sats er en sørgemarsj slik vi kjenner den fra tidlige symfonier, særlig den første med Fader Jakob-kanonen. Sammen med andresatsen, «stormende beveget», men med et melankolsk sidetema, danner disse første del av symfonien. Andre del inneholder en danseaktig scherzo, mens tredje avdeling inneholder den kjente og uendelig vakre adagietto-satsen som skal spilles særs langsomt. I finalen forsøker Mahler å vende det dystre og melankolske til noe euforisk: vi hører en koral her, men innhyllet i en frisk og lystig (giocoso) atmosfære.