Sesongåpning: Planetene
Sesongåpning: Planetene
Bli med på en reise gjennom solsystemet når konsertsesongen 2026-27 sesongen åpner.
MERK: Nytt konserttidspunkt – alle seriekonserter starter kl. 19:00.
Det må ha feiet en tyrkisk bølge over Europa fra 1770-tallet, noe som kan høres i flere av Mozarts verker: operaen «Bortførelsen fra Seraillet», hans tyrkiske rondo, og finalen i kveldens fiolinkonsert. Her benytter Mozart en spilleteknikk kalt col legno, hvor strykerne slår med trestykket på buen mot strengene for å skape en klaprende, perkussiv klang. Dette var temmelig sikkert inspirert av sultanens janitsjarer i det osmanske rike, som med sin instrumentprakt turet nordover i Europa før de ble stoppet og instrumentene tatt som krigsbytte. Dette er lykkelig, solfylt musikk, Mozarts avskjedsverk til seg selv før han i en alder av 19 år la opp som fiolinsolist.
Den beskjedne musikklæreren og komponisten Gustav Holst ble besatt av astrologi under et ferieopphold på Mallorca vinteren 1913, og skrev horoskoper og kartla ascendanter så blekket sprutet. Etter hvert fikk han ideen om å lage en suite der hver planet ble skildret musikalsk, og dette ble hans gjennombruddsverk.
Åpningssatsen er Mars, krigens budbringer. Her benyttes igjen col legno, slik som hos Mozart, men denne gang for å skape en atmosfære av uhygge: Satsen ble komponert sommeren 1914, kort etter utbruddet av første verdenskrig. Og skulle du ta deg i å tenke at dette ligner på John Williams’ «Imperial March» fra Star Wars, er det herfra inspirasjonen ble hentet.
Venus skildres som fjern og skinnende, mens Merkur fyker av gårde, vektløs og vimsete. Saturn har undertittelen «alderdommens budbringer», men det høres ut som om Holst er noe betenkt ved utsiktene til å bli gammel – hvis det da ikke er tanken på all jordens forgjengelighet som skildres her. Uranus er bråkete og insisterende, før mystikken vi er lovet kommer med et stille brak.
Og til sist kommer britenes favoritt: Jupiter, den glade giganten stor som tretten hundre jordkloder. Satsens hjerte er den fantastiske hymnen «I Vow to Thee, My Country», spilt i begravelsen til både prinsesse Diana og dronning Elizabeth, britisk som det kan få blitt.
Christian Ihle Hadland
Wolfgang Amadeus Mozart:
Konsert for fiolin nr. 5
Pause
Gustav Holst: Planetene
Mars, krigens budbringer
Venus, fredens budbringer
Merkur, den bevingede
Saturn, alderdommens budbringer
Uranus, magikeren
Jupiter, lystighetens budbringer
Andrew Manze, dirigent
Daishin Kashimoto (residensmusiker), fiolin
David Coucheron, konsertmester
Elisabet Skar Sijpkens, bratsjist og konferansier
Aleksander Forsbakk, videodesign
Joakim Foldøy og Tord Knutsen, lysdesign
Han beskrives som en av de mest inspirerende og stimulerende dirigentene i sin generasjon, og utmerker seg blant annet gjennom utømmelig energi, varme og usedvanlig repertoar-kjennskap.
Andrew Manze har siden 2014 vært sjefdirigent for NDR Radiophilharmonie i Hannover. I sesongen 2018-19 bla han utnevnt til 1. gjestedirigent for Royal Liverpool Philharmonic Orchestra. Med det tyske orkesteret har han et verdensomspennende turnéprogram og en rekke innspillinger på Pantatone, med fokus på Mozart og Mendelssohn. Den første Mendelssohn-utgivelsen ble belønnet med Den tyske platekritiker-prisen. Som fiolinist har han også mange prisbelønte innspillinger.
Som høyt etterspurt gjestedirigent besøker han jevnlig orkestre i bl.a. München, Berlin, Stockholm og Salzburg. Han er også fast gjest på festivalen Mostly Mozart i New York. På listen over nylige engasjementer står bl.a. Los Angeles-filharmonien, Boston Symphony, Concertgebouw Orkest, Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks, Sveriges Radios Symfoniorkester og London-filharmonien.
I årene 2006-2014 var Manze kunstnerisk leder for Helsingborgs Symfoniorkester, som han bragte til internasjonalt ry med innspillinger som Beethoven på Harmonia Mundi og Brahms-syklus på CPO. Fra 2008 til 2011 var han 1. gjestedirigent for Kringkastingsorkesteret, og han har også vært fast gjestedirigent for BBC Scottish Symphony.
Andrew Manze er britisk, nå bosatt i Tyskland. Allerede som fiolinstudent i Cambridge ble han ansett som ledende spesialist i historisk fremføringspraksis. I 1996 ble han assosiert leder for Academy og Ancient Music, og 2003-2007 var han kunstnerisk leder for English Concert. Manze er i dag Fellow of the Royal Academy of Music og gjesteprofessor på Norges musikkhøgskole.
Foto: Benjamin Ealovega
Daishin Kashimoto er en av vår tids mest markante fiolinister, og en sentral skikkelse i europeisk musikkliv.
Siden 2009 har han vært første konsertmester i Berlinfilharmonikerne – en rolle som forener kunstnerisk lederskap, samspill og solistisk virtuositet på høyeste nivå.
Kashimoto er født i London, og vokste opp mellom Japan, USA og Tyskland. Den internasjonale bakgrunnen preger kunstnerskapet hans, som kombinerer teknisk briljans med musikalsk nærhet, sensitivitet og et sterkt ensembleinstinkt. Som solist, kammermusiker og orkestermusiker beveger han seg sømløst mellom de store klassiske hovedverkene og nyere musikk.
Gjennom et omfattende internasjonalt virke samarbeider Kashimoto med noen av verdens ledende dirigenter, orkestre og musikere. Samtidig er han sterkt engasjert i kammermusikk og kunstneriske møteplasser, blant annet som kunstnerisk leder for Le Pont Music Festival i Japan – en festival bygget på musikalsk samarbeid og forbindelser på tvers av kulturer og tradisjoner.
Kunstnerskapet hans kjennetegnes av klanglig presisjon, uttrykksmessig dybde og en sjelden evne til å lytte, forme og løfte det musikalske fellesskapet. I møtet mellom solist og orkester skaper Kashimoto musikalske opplevelser preget av intensitet, tilstedeværelse og menneskelig nærhet.