Sibelius og Tveitt
Sibelius og Tveitt

Bli med inn i det nordiske tonespråket – vilt, vakkert og dypt forankret i natur og mytologi. Med verk av Sibelius og Tveitt byr konserten på storslåtte fortellinger, lyriske stemninger og rytmer fra norske daler og fjorder.
Inn i musikken: velkommen til gratis verkorientering med Gyri Tveitt i Vip-rommet i 5. etasje kl. 18:30.
Geirr Tveitt var egentlig bygutt, men hjertet lå i Hardanger hvor alle barndommens somre ble tilbrakt. På 30-tallet begynte Tveitt å samle inn folketoner fra områdene langs Hardangerfjorden; flere av disse buntet han sammen i suiter, først for piano og deretter orkester. Folketonene er svært korte og sangenes titler røper ofte det meste: Skjemteviser, nidviser, fyllerør og kristne sanger.
«Tri fjordar» er noe så sjeldent som en konsert for hardingfele og orkester. Tilegnet den legendariske multikunstneren Alfred Maurstad og urfremført av den minst like legendariske spellemannen Sigbjørn Bernhoft Osa, viser tittelen til de tre lengste vestlandsfjordene, som har fått hver sin sats. Hardangerfjordens glitter, Sognefjordens villskap og faretruende dybder, før det hele avsluttes feiende flott i Nordfjorden. Om finalen skal Tveitt ha sagt til musikerne: «Her kan de berre jubla på!»
Tveitt rammes inn av tre av Jean Sibelius’ mange symfoniske dikt. Et symfonisk dikt kjennetegnes ofte ved at det har et program mer eller mindre løselig knyttet til musikken, men så er ikke tilfellet med «En saga». Den unge Sibelius ble av sin mentor Robert Kajanus oppfordret til å skrive et tonedikt som skulle være enkelt for publikum å følge gangen i. Med tilsnitt av finsk tungsinn skildret Sibelius verket som «en sinnstilstand, en mørk periode i livet jeg måtte skrive meg ut av.» Det ble et mesterverk, et mesterverk fritt overlatt til publikums egen fantasi.
I «Barden» befinner vi oss i eldgamle tider. Vi kan forestille oss barden, eller skalden som det heter i vår del av verden, klage sin nød. Hans eneste tilhører er elven; trist, men makeløst skildret av Sibelius med harpe og skjelvinger i dype strykere. Dette er et verk uten melodier, kun med dunkle, spøkelsesaktige tråder som strekker seg mot lyset – og kanskje ender det hele med en slags trøst.
Og til sist møter vi kvinnebedåreren, krigeren og helteskikkelsen Lemminkäinen fra det finske nasjonaleposet Kalevala. Etter en rekke strabaser i underverdenen blir Lemminkäinen drept og kastet i Tounela-elven, men han bringes tilbake til livet av sin mor, og kan vende hjem i triumf.
Jean Sibelius: En saga
Geirr Tveitt: Hundrad hardingtonar (utdrag)
Geirr Tveitt: Konsert for hardingfele nr. 2, Tri fjordar, Op. 252
Jean Sibelius: The Bard
Jean Sibelius: Lemminkäinens hjemferd
Julie Røssland, dirigent
Ragnhild Hemsing, hardingfele (Artist-in-Residence)
Emily Davis, konsertmester
Julie Røssland, som er en del av Talent Norges eliteprogram Dirigentløftet og det prestisjetunge lanseringsprogrammet Opptakt, har arbeidet med orkestre som Kringkastingsorkesteret, Stavanger symfoniorkester, Gürzenich Orchester Köln og Tampere Filharmonia. Røssland, som er født i Voss på 2000, har en bachelorgrad i dirigering fra Universitetet i Stavanger, og startet på mastergraden sin ved Sibelius-akademiet i 2023. Hun har deltatt i dirigentmesterklasser ved Royal Northern College of Music med Mark Heron og Nordic Masterclass med Jorma Panula.
Røssland er lidenskapelig opptatt av det norske repertoaret. Som en del av sin bachelorgrad gjorde hun et fordypningsarbeid på komponisten Geirr Tveitt. Prosjektet bestod av samtaler med Tveitts datter og flere folkemusikere som spilte og sang melodiene Tveitt samlet inn i Hardanger. Disse melodiene er ryggraden til Tveitts mest kjente orkesterverk Hundrad Hardingtonar. Prosjektet resulterte i en ny kritisk utgave av den første suiten med Hundrad Hardingtonar. Utgaven ble benyttet i anledning hennes avsluttende eksamen ved Universitetet i Stavanger.
Hun har mottatt flere priser og stipender, blant annet Ingar Doblougs legat, Steenslandsstipendet, G9alt-stipendet og Drømmestipendet.
Ragnhild Hemsing (f. 1988) er en norsk fiolinist og hardingfelespiller med røtter i Valdres. Hun har spilt både klassisk musikk og norsk folkemusikk på hardingfele siden hun var bare fem år gammel. Kombinasjonen av disse to uttrykkene har etter hvert blitt selve grunnmuren i hennes musikalske identitet.
Allerede som 14-åring debuterte hun som solist med Bergen Filharmoniske Orkester. Siden har hun opptrådt med en rekke ledende orkestre og dirigenter i Europa, Asia og USA. Hun er utdannet ved Barratt Due musikkinstitutt og ved universitetet i Wien, og har markert seg som en av få profesjonelle musikere som mestrer både fiolin og hardingfele på høyt kunstnerisk nivå.
Hemsing er kjent for sitt sterke engasjement i å løfte frem den norske folkemusikktradisjonen – både nasjonalt og internasjonalt – og for sitt arbeid med å viske ut grensene mellom sjangre. «Å kombinere to eller flere musikalske uttrykk har blitt en del av min musikalske identitet. Jeg mener kvalitetsmusikk er kvalitetsmusikk, uansett sjanger. Det skjer alltid noe spennende når jeg jobber med musikere fra ulike tradisjoner», sier hun.
Et viktig verktøy i denne sjangeroverskridende musikken er hardingfela – et tradisjonsrikt norsk instrument med fire spillestrenger og resonansstrenger som gir en særegen, klangrik resonans. Hemsing spiller på en helt spesiell hardingfele: et praktinstrument tidligere eid av Ole Bull, utlånt fra Dextra Musica. Hun bruker hardingfela som en brobygger i klassiske verk med folketoner, slik som i Geirr Tveitts musikk – hvor instrumentets sjel og uttrykk virkelig kommer til sin rett. Hemsing ønsker å åpne dørene til nye musikalske landskap – der publikum kanskje hører Vivaldis De fire årstider eller Griegs Peer Gynt med helt nye ører.
Formidling er en kjerneverdi i Hemsings virke: Hun ønsker at musikken skal oppleves som tidløs, og at den kan fornyes uten å miste sin kjerne. «Jeg er alltid på søken etter nye og spennende måter å utvikle og tenke nytt rundt dette – å finne nye egenskaper ved for eksempel hardingfela», forteller hun. Hun balanserer pionerarbeid med dyp respekt for tradisjonene, og ser det som et kall både å bevare og videreutvikle.
Ragnhild Hemsing omtales ofte som en musikalsk kraft: Frisk, moderne og allsidig, men samtidig med røttene solid plantet i norsk kulturarv. Virtuos både på fiolin og hardingfele, og alltid med en brennende lidenskap for å formidle kraften i musikken – på tvers av sjangre, generasjoner og tradisjoner.