Inn i musikken: Velkommen til gratis verkorientering med Vicent Montalt Ros i VIP-rommet før konserten. Dørene åpner 18.00, arrangementet starter 18.30. 

Péter Eötvös (født 1944) er både en bemerkelsesverdig komponist, dirigent og professor. Han har skrevet både operaer, orkesterverk og konserter for velrenommerte musikere. Som professor har han etablert sitt eget institutt til fremme for en fremtidig generasjon av komponister og dirigenter. Han var i en årrekke leder av Ensemble intercontemporain, etablert i sin tid av Pierre Boulez. Det første verket vi får høre av Eötvös, er en skandinavisk urfremførelse, Sirens Song, et bestillingsverk av SSO. Så kommer Alhambra for fiolin og orkester (2018), en norsk urfremførelse. Det er hans fiolinkonsert nr. 3, bestilt av festivalen i Granada, Berlin-filharmonikerne, Orchestre de Paris, og BBC Proms. Urfremførelsen fant sted i Granada, med en av vår tids fremste fiolinister som solist, Isabelle Faust og dirigert av Pablo Heras-Casado. Verket er ifølge Eötvös inspirert av disse to samt det fantastiske palasset Alhambra. Krysningen mellom spansk og arabisk kultur fascinerte Eötvös spesielt. Palassets dimensjoner, fontenene, de omgivende fjellene og solnedgangen i Andalusia skal være deler av verket. Tonen G har en spesiell betydning og står for Granada. Eötvös har også en forkjærlighet for kryptogrammer – i dette tilfelle bokstavene A-L-H-A-M-B-R-A, som inngår i verkets hovedmelodi. Eötvös sier også at han har gjemt navnene Isabelle og Pablo i de musikalske mønstre. Fiolinen har en lederrolle i verket, men følges av en mandolin i scordatura (omstemming). Eötvös beskriver verket som en «vandring i den mystiske bygning Alhambra».

Også Claude Debussy (1862-1918) var tiltrukket av det spanske. Av ham får vi høre Nocturnes (1897-99) og «Iberia» fra verket Images (1906-12). Nocturnes omfatter tre stykker, men nocturne er ifølge komponisten selv ikke ment i sin opprinnelige betydning av noe nattlig drømmende, men skal assosiere til inntrykk av lysvirkninger. I «Nuages» går skyene langsomt og melankolsk over himmelen; i «Fêtes» (fester) er det dansende bevegelser og rytmer, opplyst av lynglimt; i «Sirènes» har vi å gjøre med sirenenes sang i den greske mytologi: vi hører havet i månelys og sirenenes hemmelighetsfulle sang. «Iberia», den lengste av de tre delene i Images (Bilder), er en hommage til Spania, med Bolero-rytmer, Habanera-vendinger og klanger av en festmarsj som nærmer seg.