Årets vennekonserter starter romantisk med Johan Svendsen (1841-1911) sin Romeo og Julie – ouverturefantasi fra 1876. En langsom introduksjon leder til et mer energisk tema, med hele orkesteret i spill. Deretter følger en klagende melodi, men etter hvert dukker det energiske opp igjen, og en forventer en triumfavslutning. Triumf hører ikke hjemme i Romeo og Julie sitt univers, så fantasien avsluttes rolig med en dempet coda.

Samuel Barber (1910-1981) skrev sin Fiolinkonsert op.14 i 1939. Det er blitt sagt om denne konserten at den er som en togreise fra kyst til kyst. Konserten er «amerikansk», men her er ikke noen messingpatos, ingen marsjmusikk, slik som hos mange andre amerikanske komponister. Dessuten skrev Barber sin fiolinkonsert i Sveits, i Sils Maria, på oppdrag fra en rik amerikaner, hvis adoptivsønn var et fiolin-vidunderbarn. De to første satsene syntes den unge fiolinist var altfor lette, og Barber måtte love at finalen hadde mer tekniske utfordringer. Men denne satsen fant adoptivsønnen var en uforskammethet, og bare en test fra en nøytral fiolinstudent som beviste at satsen kunne spilles, førte til at Barber fikk utbetalt sitt honorar. Barber baserer seg i konserten på et tonalt tonespråk, men det klinger egenartet og selvstendig. Første sats har den lange buen som er typisk for Barbers stil; i andre sats kommer også oboen med en vakker melodi som fortsetter i celloen og i andre instrumenter, før solofiolinen kommer inn. I siste sats raser solisten gjennom en nesten endeløs kjede av trioler der orkesteret trer til med fargelegging og rytmiske aksenter.

Leonard Bernstein (1918-1990) hadde vokst opp med den heterogene amerikanske kulturen. West Side Story (1957) er fjernt fra de fleste musikalene som er ren underholdningsmusikk. Historien om Romeo og Julie, to tenåringer som ikke får komme sammen på grunn av sosiale barrierer, er her lagt til Manhattan på 1950-tallet. En bandekrig mellom de amerikanske Jets og de puertorikanske Sharks forstyrrer kjærligheten mellom Maria fra Puerto Rico og Tony, medlem av Jets, som til slutt blir myrdet. Bernstein kombinerer i denne kulturkampen klassiske elementer fra operaen med elementer fra jazz og latinamerikansk dansemusikk. Dans og sang har et særdeles høyt nivå i musikalen, og vi kan også i de Symfoniske dansene høre at Bernstein kommer fra den klassiske musikken. Filmatiseringen av musikalen (1961) oppnådde 10 Oscars, og flere av sangene ble store internasjonale hits.