En av Europas mest glitrende sopraner, Mari Eriksmoen, åpner kveldens konsert med et knippe av Mozarts vakre arier. Konserten avsluttes med Beethovens åttende, som ofte omtales som den korte, litt rare og mer «rett på sak» enn den 7., som publikum umiddelbart trykket til sitt bryst. Orkesteret ledes av den unge og fremragende finske dirigenten, Dalia Stasevska.

Et område innen Mozarts opusliste er blitt stående sentralt i ettertiden. Få, om noen komponister, kan måle seg med ham når det gjaldt å skrive operaer. Tryllefløyten og Don Giovanni er søyler av genialitet, men Mozart komponerte også horder av operaer tidlig i karrieren, verker hvor fantastiske arier er å finne og ikke minst spiren til et ungt geni som skulle vokse seg større og større.

Beethoven refererte med kjærlighet til symfoni nr. 8 som «min lille symfoni i F», som skiller den fra hans sjette symfoni, et lengre verk også i F. Den åttende symfonien er generelt lettvint, men ikke lett, og mange steder muntert høyt, med mange aksenterede toner.

Arbeidet med den åttende symfonien ble påbegynt sommeren 1812, umiddelbart etter fullførelsen av den syvende symfonien. På den tiden var Beethoven 41 år gammel. Arbeidet tok Beethoven bare fire måneder å fullføre, og er, i motsetning til mange av hans verk, uten dedikasjon. Premieren fant sted 27. februar 1814 på en konsert i Redoutensaal, Wien, hvor den syvende symfonien (som hadde premiere to måneder tidligere) også ble spilt. Beethoven ble stadig mer døv på den tiden, men ledet likevel premieren. Orkesteret skal angivelig ha «ignorert hans ugudelige bevegelser og fulgte den viktigste fiolinisten i stedet.»

På spørsmål fra eleven Carl Czerny om hvorfor den åttende var mindre populær enn den syvende, skal Beethoven ha svart, «fordi den åttende er så mye bedre.» Det er opp til deg å vurdere i kveld.