Ludwig van Beethovens klaverkonsert nr. 4 ble komponert i årene 1804-07. I denne nest siste av hans fem klaverkonserter er det lite av det heroiske, kjempende og triumferende som ellers kjennetegner musikken hans. G-dur-konserten er snarere fredelig, kontemplativ og idyllisk. Den åpner sart (dolce) i solo-klaveret, fulgt av en drømmende pianissimo i strykerne. Solisten svarer med nærmest kjærtegnende passasjer; Beethoven synger og tar seg tid i et intimt tonespråk. Andresatsen er så å si en kjærlighetssang, mens sistesatsen er full av livsglede.

En alpesymfoni av Richard Strauss ble uroppført i 1915 og er et omfattende verk. Strauss mente at orkesteret skulle telle 137 musikere (inkludert et «fjernorkester»). Ca. 100 musikere er imidlertid det vanlige for oppførelse av verket, og da med både tenor- og basstubaer, harper, orgel, blåse- og tordenmaskiner og celesta. Verket, som begynner og slutter med natten, tar oss med på vandring i Alpene. Strauss skyr ingen farer, og en kan lett assosiere til dødsulykker i fjellene om vinteren i avsnitt han har gitt navn som «På isbreen», «Farefulle øyeblikk» og «Tåken stiger». Strauss likte å gå turer i alperegionen. Da han komponerte verket bodde han i Garmisch, med utsikt til fjellene der han kunne følge dagenes rytme.

Denne konserten spilles også torsdag 31. august.