Romantikk med Brahms og Rakhmaninov
Romantikk med Brahms og Rakhmaninov
Velkommen til en varm konsertopplevelse med to av de store mestrene i romantisk musikk - på selveste valentinsdagen. Brahms’ Serenade nr. 2 åpner konserten med sin varme og melodiske sjarm. Rakhmaninovs romantiske vesen kommer til uttrykk gjennom de storslagne følelsene og inderlig vakre melodiene i hans Klaverkonsert nr. 2.
Lettbent musikk er ikke nødvendigvis hva man forbinder med Johannes Brahms, men i serenade nummer to viser han seg fra sin mest luftige og sjarmerende side. Her har Brahms beveget seg til 1700-tallets glade utendørsmusikk, i dette verket hvor blåserne får danse og leke seg fritt på et mykt teppe av bratsjer, celloer og kontrabasser. Ja, for den observante lytter/seer vil legge merke til at orkesteret er fritt for fioliner, noe som i orkesterlitteraturen er en anomali av de virkelig sjeldne. Det er ofte påstått at Brahms brukte de to serenadene for å varme seg opp for å skrive større symfonier, men hvilket utbytte får man av å skrive for et orkester uten fioliner? Heller kan Brahms ha ønsket å utforske blåsernes muligheter, og ellers komponere et vennlig, sommerlig verk.
I mars 1897 ble Rakhmaninovs første symfoni urfremført i St. Petersburg, og det gikk ikke godt. Den store komponisten Alexander Glazunov ledet en uinspirert, uforberedt og, etter ryktene, alkoholtåkete fremførelse som ble en kolossal fiasko. Kritikerne lot harde ord regne over verket, og den arme Rakhmaninov endte opp med skrivesperre. Da skrivesperren hadde vart i tre år og et nytt århundre var i gang tok Rakhmaninov kontakt med legen Nikolaj Dal, som ga ham daglig behandling i tre måneder, blant annet med hypnose. Og med det vendte Rakhmaninov tilbake til livet på nytt.
Rakhmaninovs andre pianokonsert er et av disse stykkene hvor man opplever at alt bare stemmer, som om det har komponert seg selv. Første sats er alvorstung og melankolsk, drevet frem av åpningens truende klokkeslag. I mellomsatsen benytter Rakhmaninov seg av materiale fra tenårene, en romanse for sekshendig (!) klaver han skrev som 16-åring på familiens sommerhus Ivanovka. Denne satsen skulle senere inspirere Eric Carmen da han skrev «All by myself» i 1975 uten å bry seg nevneverdig om opphavsrett – det endte med et forlik der Rakhmaninovs etterkommere mottok 12% av alle inntekter fra sangen frem til 2013. Finalen raser avgårde, kun avbrutt av et vakkert, lyrisk sidetema som kommer i full triumf i verkets avslutning. Og som takk tilegnet Rakhmaninov konserten sin redningsmann, Nikolaj Dal.
Johannes Brahms (1833-1897):
Serenade nr. 2 i A-dur, Op. 16 (1857-1860) 30 min.
Pause 25 min.
Sergej Rakhmaninov (1873-1943):
Klaverkonsert nr. 2 i c-moll, Op. 18 (1900-1901) 34 min.
Andris Poga, dirigent
Alexander Malofeev, klaver
Adam Grüchot, konsertmester
Elisabet Skaar Sijpkens, konferansier
Andris Poga har vært sjefdirigent for SSO fra sesongen 2021/2022. Fra 2013 til 2021 var han musikksjef for Latvias nasjonale symfoniorkester, og han fortsetter å samarbeide med LNSO som kunstnerisk rådgiver.
Høydepunkter de siste årene har inkludert konserter med ledende orkestre i Tyskland, Frankrike, Italia, Japan og Skandinavia. Etter de første vellykkede samarbeidene har han blitt en fast gjest ved NDR Elbphilharmonie Orchester Hamburg, WDR Sinfonieorchester Köln, Deutsches Symphonie-Orchester Berlin, NHK Symphony Orchestra Tokyo og mange flere. Han har også dirigert Tonhalle-Orchester Zürich, Gewandhausorchester, Accademia Nazionale di Santa Cecilia, Royal Philharmonic Orchestra, Hong Kong Philharmonic, Sydney Symphony, Dallas Symphony.
I tillegg til å spille seriekonserten med SSO og LNSO denne sesongen, skal han bl.a. tilbake til Orchestre National de France, WDR Sinfonieorchester, NDR Elbphilharmonie Orchester, Konzerthausorchester Berlin, Hamburg Symphoniker, i tillegg til debuter med Islands symfoniorkester, Turku filharmoniske orkester, Düsseldorfs symfoniorkester og andre orkestre i Europa og Japan. Blant de fremtredende solistene han skal samarbeide med finner vi Frank Peter Zimmermann, David Fray, Jan Lisiecki, Jean-Guihen Queyras, og sangerne Julia Bullock, Miina-Liisa Värelä, Alfred Walker.
I 2010 vant Andris Poga førsteprisen i Evgeny Svetlanov International Conducting Competition, noe som førte ham inn på den internasjonale scenen. Han ble assistent for Paavo Järvi ved Orchestre de Paris og fungerte også som assistentdirigent for Boston Symphony Orchestra.
Andris er utdannet fra dirigentavdelingen ved Jāzeps Vītols Latvian Academy of Music. Han studerte filosofi ved Universitetet i Latvia og dirigering ved Universität für Musik und darstellende Kunst Wien.
Alexander Malofeev (f. 2001) regnes som et av de største pianisttalentene i sin generasjon. Han har rukket å spille på flere av verdens mest berømte scener for klassisk musikk, bl.a. Concertgebouw i Amsterdam, Teatro alla Scala og Philharmonie de Paris, og har vært solist med orkestre som Philadelphia Orchestra, Boston Symphony Orchestra og Lucerne Festival Orchestra.
Under ledelse av dirigenter som Riccardo Chailly, Yannick Nézet-Séguin, Kazuki Yamada og Susanna Mälkki har han begeistret publikum verden over. Alexander er kjent for sin blendende teknikk og dype musikalske uttrykk, og har mottatt flere internasjonale utmerkelser, inkludert 1. pris i Tsjaikovskij-konkurransen for unge musikere.