Neppe dette: “Der går en fremtidig ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden!” Men det var det altså, selv om det gikk noen år før det ble en realitet. I dette spennet mellom komponist­stipendiatens pønkestunt i 1984 og den kongelige heder i 2018 er det vi finner Nils Henrik Asheim: Komponist, organist, pianist og en anerkjent improvisator på orgelet – en pedagog, administrator og organisator. En dristig, allsidig og sjelden kreativ kunstnerisk kraft som har satt sitt preg på utviklingen av kulturlivet i Stavanger og landets musikkliv gjennom flere tiår.

Nils Henrik Asheim har overrasket mange gjennom sin 50 år lange karriere som skaper av musikk. Ja, du leste riktig – han har laget musikk i et halvt århundre, til tross for at han så vidt har rundet de 60. Han kom nemlig svært tidlig i gang, ble omtalt som et vidunderbarn da han som 12­åring fikk privattimer hos komponisten Olav Anton Thommessen.

– Hva får en gutt som ikke har nådd tenårene til å begynne å komponere?

– Jeg tenkte vel ikke da på hva jeg skulle bli, men da jeg, nokså sent, begynte å spille piano som 9­-åring, ble jeg umiddelbart tiltrukket av det magiske med disse notene. Jeg var vel det man kunne kalle et kreativt barn, skrev mye, tegnet og laget ting. Men denne magien jeg fant i notene gjorde at jeg begynte å skrive noter samtidig med at jeg lærte å spille, sier Asheim.

– Hvordan var Olav Anton Thommessen som lærer for deg som ung gutt?

– Han kom til å bety veldig mye, sier Asheim. – Olav Anton ga meg masse inspirasjon med sine kunnskaper, sitt positive kultursyn og sterke interesse også for litteratur, film og teater. Det passet meg godt. Jeg ble introdusert til andre musikksjangre, til elektronisk musikk og kunstrock, til alt fra Mahler og Sjostakovitsj til Pink Floyd og Frank Zappa. Olav Antons åpenhet i alle retninger stimulerte tanken om at det ikke finnes begrensninger, bare masse muligheter.

Fikk bestillingsverk som 15-åring
Asheim lånte partiturer på biblioteket, studerte symfonier og hørte på opptak. Lærte seg å skrive partitur og ulike stemmer ganske tidlig. Da Thommessen anbefalte ham å sende inn et verk til Ung Nordisk Musikks komponistfestival som i 1975 var i Helsingfors, ble blåse oktetten hans, Octopus, antatt. 15­åringen Nils Henrik Asheim fikk selvsagt stor oppmerksomhet på musikkfesten, og i kjølvannet av UNM, begynte den unge komponisten å få bestillinger på nye verk. Siden har det bare tiltatt og i dag er komponistgjerningen stort sett fylt opp med produksjon av nye bestillingsverk.

Et bilde av denne allsidige og aktive kulturarbeideren krever et bredt lerret. En imponerende verkliste bare fra de siste 20 år, avslører et mangfold av store og små verk, fra gigantiske uteromsprosjekter til små kammerverk med glimt i øyet. Andre kunstarter trekkes ofte inn i komposisjonene og forsterker totalopplevelsen. Han har et imponerende antall bestillinger og uvanlig mange verk med originale instrumentsammensetninger.

Det mest spektakulære i sistnevnte kategori må være resultatet av bestillingen fra Randaberg kommune til åpningen av kulturhuset Varen. Da fikk de servert Varen­fanfaren for fløyter, brassband, gitarer, slagverk, lydspor, to skipsmotorer, ungdomskor og mannskor, elektro­verktøy, dansere med bokstaver, motor sykler og en trekkspillgruppe! Intet mindre. En musikalsk og sosial inkluderings­happening av dimensjoner.

Allsidig musikkforvalter
Men det er så mye mer. Ved siden av nærmere 30 CD-­utgivelser, egne og i samarbeid med andre, står Asheim bak en lang rekke prosjekter med orgelet i sentrum. Som ansatt i 1/3 stilling i Stavanger konserthus med ansvar for orgelet, har han kunnet øse av sin kreativitet og fått fokus på orgelet som aldri før. Et av de siste store prosjektene, Messiaen Complete i november 2018, skaffet ham Norsk kritikerlags musikkritikerpris den sesongen.

Stavanger bys kulturpris fikk han i 2003, bl.a. som den sentrale drivkraften bak opprettelsen av kultursenteret Tou Scene. I dag er dette en av landets største uavhengige kulturinstitusjoner, med flere scener og produksjonsrom og fast tilholdssted for visuelle kunstnere, musikere, filmskapere og organisasjoner. Han var også med å starte improvisasjonskollektivet Stavanger Kitchen Orchestra, der han er fortsatt aktiv. Han ledet Norsk Komponistforening i tre år og Ny Musikk Stavanger i 20 år.

– Ikke så lett å sette deg i bås, Asheim?

– Det trives jeg i så fall veldig godt med! Men så har jeg vært heldig å få utfolde meg på mange ulike arenaer, ikke bare som komponist og utøver. I dag ser jeg på meg selv mer som en musikkforvalter, en som både kan få undervise og veilede, administrere og arrangere i tillegg til å formidle og ikke minst skape musikk. Alt blir en del av en større helhet.

– Vær forberedt på overraskelser!
Asheim ønsker å skape endring, unngå ensretting og utsetter gjerne publikum for overraskelser. Allerede i SSOs sesongprogram fra 1994 var han inne på det samme. Som leder av programkomiteen kommenterte han all den ferdigkjøpte musikken vi oversvømmes av. Han skrev til publikum om “skru­på­musikken”, den som produseres som lydkulisse tiltenkt all slags bruk, med varedeklarasjon og terningkast – før han ba oss prøve noe som ikke er tilrettelagt av smaksingeniører: – La oss spørre etter musikkframførelser som ikke tilrettelegger, danderer, pynter og pakker inn. De skal avkle, de skal blottstille musikkverket og oss selv. Vær forberedt på overraskelser. Noen ganger kan du komme til å bli snudd opp­ned.

Ser du etter Asheims priser og utmerkelser på hans egen hjemmeside, må du gjerne lete litt. Musikken og de store prosjektene går foran hedersbevisene. Men her må det nevnes at han fikk den europeiske kringkastingsunionen, EBUs Rostrumpris som 18­åring, har to Spellemanpriser bak seg (bl.a. for platen Mazurka – remaking Chopin for klaver og sigøynerorkester!) og en rekke kultur­ og komponistpriser. Den største utmerkelsen som en musiker eller komponist kan få her nord, Nordisk Råds Musikkpris, kom i 2018. Store offisielle oppdrag hører også med, som OL­fanfaren på Lillehammer, musikk til kronprinsparets bryllup og oppdrag for Norsk kulturråd. Asheims omfattende kunstneriske innsats var et helt naturlig utgangspunkt for å gi ham en kongelig orden.

Nevnes sist – med små bokstaver
– Er du beskjeden av natur?

– Jo, jeg er kanskje litt beskjeden, ser ikke noe poeng i å hause opp meg selv. Derimot viker jeg ikke tilbake for å innta det rommet jeg trenger for å skape, få noe gjort, forteller Asheim.

Denne beskjedenheten ble også lagt merke til av musikkritikeren Magnus Andersson da han skulle dele ut kritikerprisen. Han var dypt imponert av dette ni timer lange prosjektet Messiaen Complete, der begge salene i huset ble tatt i bruk på spektakulært vis, og åtte av verdens beste organister (inkludert Asheim), klarte å belyse den franske komponisten på en måte som verdensmetropolene sjelden får være vitne til. Så bemerket han at Asheim, som selve drivkraften bak prosjektet, i programmet hadde latt Messiaen og alle de andre ta plass foran seg selv, og avsluttet med å si: “Du var å gjenfinne sist i programmet med små bokstaver.”

Les gjerne mer om verket Muohta («Snø» på samisk) som fremføres på konsert med SSO og Det Norske Solistkor 5. og 6. november: nilshenrikasheim.no/component/nilshenrik/work/51

TEKST: ERIK LANDMARK
FOTO: LINE OWREN