TEKST: ERIK LANDMARK
FOTO: MARIE VON KROGH

 

Ved et 10-årsjubileum er det naturlig å spørre hvor det blir av disse unge musikerne. Har året med SSO hatt noe å bety for dem, og pleier de fortsatt musikktalentene sine?

Vi kunne kanskje ikke forvente at talentene skulle sikre seg faste jobber i norske symfoniorkestre, tilbys vikariater i London Symphony Orchestra eller få solistoppdrag i Oxford med det aller første. Men så skjer dette likevel. Og for noen mens de fortsatt er under utdannelse!

Som deltaker i Talentjakten må du være tenåring og elev på en videregående skole eller en ungdomsskole. Derfor er langt de fleste av de 38 ungdommene fortsatt under utdannelse, mange med musikk som sitt hovedfag. Fire av deltakerne fra prosjektets første to år fortjener likevel litt ekstra oppmerksomhet. Selv om ikke alle fire er blitt musikere, så er de samstemte om én ting:
Ukene i orkesteret ga verdifull arbeidserfaring, de lærte om betydningen av disiplin, teamarbeid og hard jobbing, og ikke minst hvilken verdi de har å bli gitt ansvar og bli tatt på alvor.

Fra talent til jobb i SSO
Christine Oseland kom med som ungt talent på bratsj sesongen 2011-2012. Fem år etter, høsten 2017, har hun sikret seg fast jobb i SSO som 24-åring, i skarp konkurranse med musikere fra hele verden. Hun sier dette om det året hun fikk med orkesteret:

– Året som helhet var både hektisk og spennende. Det var mye som skjedde. Jeg hadde offisielt byttet til nytt hovedinstrument, fra fiolin til bratsj, begynte å reise jevnlig til Oslo for å ta timer, og hadde i tillegg noen uker med SSO som krevde fri fra skolen. Det var i løpet av dette året jeg for alvor bestemte meg for at jeg skulle prøve å bli profesjonell musiker, så jeg begynte å øve mer og jobbet målrettet for å komme inn på musikkstudier. Det hun husker aller best fra tiden med Talentjakten er Nyttårskonsertene, kanskje fordi det var både mest skummelt, men også kjekkest. Hun fikk sitte på første pult sammen med gruppeleder Elisabet. Det var mye ansvar å få, syntes hun, men også kjekt å bli betrodd det ansvaret.

Christine er helt klar på at hun synes Talentjakten bør fortsette. Hun mener at dette tilbudet, sammen med byens solide musikkmiljø, fra undervisningen på kulturskolen og mulighetene for deltakelse i regionale og etter hvert nasjonale og internasjonale tilbud, har vært avgjørende for hennes yrkesvalg.

– Talentjakten gir deltakerne et forsprang til orkesterundervisning
i studiene og etter hvert i arbeidslivet, hvor alt fra forberedelsesrutiner til generell orkesterdisiplin allerede hadde begynt å sette seg. Jeg føler meg heldig som har hatt et solid samspilltilbud fra jeg var 9 til jeg ble 18, noe som har lært meg å elske det å være en del av orkestermassen, sier Christine.

–Talentjakten er et viktig tilbud som SSO kan være stolt av og om skaper identitet. Den ilddåpen det er for de kommende musikerne, kan være veldig betydningsfull og motiverende. På podiet med SSO får du jo også et ganske annet ansvar enn å ha en arbeidsuke gjennom skolen, og det tror jeg kan være motiverende for de mest ivrige, legger hun til.

Dersom orkesteret ønsker å videreutvikle prosjektet i en eller annen retning, så er det i alle fall enkelt å hente talent erfaringer med Christine i egne rekker.

 

– Har skutt gullfuglen!
Brage Sæbø, fiolinist fra Haugesund, har også sterke minner fra tiden han fikk med SSO. Han syntes det var helt fantastisk å få spille sammen med yrkesmusikere i en helt profesjonell setting som så ung.

– Det var ganske spesielt og noe jeg unner alle å få prøve, sier han. – Og den opplevelsen som overgikk alle andre, var da jeg fikk sitte som andre konsertmester ved siden av Sveinung Sand i Kuppelhallen da vi spilte Tsjaikovskijs 4. symfoni. Det var helt surrealistisk!

Brage Sæbø, fiolinist i OFO

At Brage i løpet av 2019 konkurrerte seg til fast jobb i Oslo Filharmoniske Orkester er neppe surrealistisk for de som har fulgt ham, men like fullt en strålende prestasjon av en ung musiker som fullførte eksamen på Norges musikkhøgskole i vår. Han fikk altså tilbud om jobb i Norges mest internasjonalt anerkjente orkester før han hadde fylt 24 år og før sin avsluttende eksamen på musikkhøgskolen, der en av hans nye kolleger satt i juryen. Morsomt for alle i Rogaland og for SSO er det at Brages hardeste konkurrent til stillingen, Guro Asheim fra Stavanger, også fikk fast jobb i OFO sammen med Brage!

– Jeg føler virkelig jeg har skutt gullfuglen når det kommer til jobb, sier Brage med entusiasme og roser både orkesteret, den påtroppende dirigenten og alle musiker-kollegene i orkesteret.

– Her kan jeg bli værende hele karrieren min. Om deltakelsen i Talentjakten sier Brage at den nok gjorde det veldig klart for ham hva han ville gjøre fremover.

– Den opplevelsen jeg fikk av å spille i et profesjonelt symfoniorkester er en opplevelse jeg aldri har gått lei av, og som jeg har søkt etter gjennom hele studietiden min. Talentjakten er et utrolig bra tilbud, så fortsett med det!

 

Arabisk med Holbergsuiten på fritiden
En som ikke var innstilt på en musikerkarriere, men som likevel var dyktig nok til å slippe gjennom nåløyet til det første året med Talentjakten, var Eirik Kvindesland. Ved siden av fiolinen hadde han interesser i mange retninger, og han var klar på at han ville til Frankrike og lære fransk språk og historie etter videregående. Ikke desto mindre verdsetter han i dag tiden i orkesteret.

Eirik Kvindesland, fiolinist og student

– Det var en flott ordning for oss unge – vi fikk trening i teamarbeid og i å lytte mens vi selv konsentrerte oss om arbeidet. Det var skikkelig driv i orkesteret, alt fungerte, ikke noe unødig surr og vi unge ble dratt med. For meg var abonnementskonserten der vi bare spilte verk av Brahms, et stort høydepunkt det året, sier Eirik.

Etter ett år i Frankrike byttet Eirik ut fransken med studier i arabisk og Midtøstenhistorie med base i London. Dette førte til et helt års opphold i Palestina på utveksling, deretter Utenriksdepartementets praktikantordning og et halvt års opphold ved den norske ambassaden i Riyadh i Saudi-Arabia, før han i disse dager avslutter masteroppgaven ved Oxford University. Nå satser han på en doktorgrad ved samme studiested og kommer til å bli en av vårt lands store Midt østeneksperter.

– Har fiolinen fått være med deg til Midtøsten, eller er den lagt på hylla?

– Fiolinen har vært med mange steder, også på mange turer til både Israel og til Palestina, forteller Eirik.

– Når jeg får anledning til å spille sammen med andre, har jeg tatt den fram. Det går litt i bølger, men i Oxford er det studentorkester, og jeg fikk i fjor være solist i Lars Erik Larssons fiolinkonsert og spilte også Griegs Holbergsuite med orkesteret. Da måtte jeg øve!

Eirik berømmer Talentjakten og den formen for praktikantstillinger som ordningen tilbyr.

– Den gir nyttig erfaring, uansett hvor man havner i livet, og vi som har vært deltakere, vil alltid være ambassadører for både orkesteret og for musikken, sier han.

På europaturné med Simon Rattle

Hornisten Eirik Baardsen Haaland var også med da Talentjakten startet opp, og han ble den første av alle de 38 musikertalentene som kunne skilte med fast orkesterjobb. Før han fylte 22, mens han fortsatt studerte på Norges musikkhøgskole, ble han tilbudt fast jobb som solohornist i Trondheim Symfoniorkester. Et slikt tilbud takker man ikke nei til.

En så ung solohornist i et profesjonelt orkester går jo ikke upåaktet hen blant hornister i innog utland. Snart begynte det å komme tilbud om vikariater i alle de andre norske symfoniorkestrene, etter hvert også i andre europeiske orkestre.

– TSO har vært meget generøs med meg, sier Eirik.

– Orkesteret lot meg fullføre eksamen på NMH og har gitt meg anledning til å spille i mange andre orkestre. Det er jeg veldig takknemlig for. Eirik husker godt ilddåpen under Talentjakten i 2010. På Statoils sommerkonsert i Bjergsted ble alle talentene presentert , og de fikk spille med SSO.

– Jeg husker vi spilte filmmusikken til John Williams fra Star Wars på den store utendørsscenen, det var kjempekult. Senere fikk jeg også spille kammermusikk med flotte musikere fra orkesteret, på alt fra Åpen Dag i Bjergsted til oppdrag for toppsjiktet i Statoil på Solastranden. Den første abonnementskonserten som jeg fikk være med på, der ble jeg kastet ut på dypt vann, spilte 4. horn på Stravinskijs Symphony for Winds med Steven Sloane som dirigent. Jeg ble vist tillit, fikk mye ansvar og store utfordringer. Å kjenne på nervene i slike sammenhenger og samtidig høste disse erfaringene i et trygt miljø, er veldig verdifullt, sier han.

Med base i Trondheim har Eirik nå vikariert i orkestre som Gøteborg Symfoniker, Konzerthaus Orchester Berlin og BBC Philharmonic i Manchester. Med det siste spilte han også på Proms, og det ledet til vikariat med London Symphony Orchestra, som inviterte ham med på en fire ukers europaturné med Simon Rattle på dirigentpulten. Eirik har til og med blitt hentet til Melbourne Symphony Orchestra for å konkurrere om en solohornist-stilling der, men fant ut under prøvespillet at Australia tross alt lå for langt borte fra gamlelandet.

– Da jeg deltok på Talentjakten, hadde jeg ikke noen klar formening om å bli musiker. Men året med Talentjakten har utvilsomt styrket interessen for spill i orkester – og dessuten gjort at SSO alltid vil være “litt mitt”, avslutter Eirik.

 

Cathrine Instebø, sponsorsjef i Equinor

Equinor er tilfreds

Når et ungt fotballtalent fra Rogaland får plass på et norsk eliteserielag, og i tillegg får prøve seg i en av Europas toppklubber for å spille viktige kamper, går det selvsagt ikke upåaktet hen i media. Når det samme skjer på et profesjonelt orkesternivå, er det vanskelig å få pressen like engasjert, selv om prestasjonen er minst like imponerende. Hva de fire ungdommene her har oppnådd, forteller uansett om en sjelden arbeidsinnsats, om uvanlige musikalske evner og en sterk vilje til å realisere sine drømmer. Og det må vel være lov å si at Talentjakten i det minste har klart å gi noen et lite puff eller to framover i deres karrierer, og det er vel godt i tråd med Equinors program for Morgendagens Helter?

– Ja, så absolutt, svarer sponsorsjef i Equinor, Cathrine Instebø, som lar seg imponere av det disse ungdommene har oppnådd.

– Equinor er godt fornøyd med det SSO leverer, og jeg tror vi har samme mål og ambisjoner på dette området. Vi ser på Talentjakten som en viktig del av vårt talentutviklingsprogram og et vellykket samarbeidsprosjekt med SSO. Gjennom det programmet vi kaller Morgendagens Helter vil selskapet inspirere ungdom til å følge sine drømmer, beholde gnisten og på ulike måter bidra til at de får utvikle sine evner best mulig. Her har Talentjakten tydeligvis oppnådd gode resultater allerede. Hun legger til at det for Equinor er viktig å tenke
langsiktig. Det tar tid å bygge opp gode ordninger og gode relasjoner.

– Det viser både det langvarige samarbeidet vi har hatt med SSO og våre stipendordninger til enkeltmusikere som også har eksistert i 30 år. Leif Ove Andsnes, som var en av de aller første som fikk stipend, er fortsatt en ambassadør for Morgendagens Helter. Vi ønsker at de ordninger som vi støtter, skal utvikle unge talenter som kan bli gode forbilder for andre, enten det dreier seg om musikk, idrett eller realfag, sier Instebø.

– Til dette trenger vi solide mentorer og veiledere, og her gjør SSO en fin innsats, samtidig som orkesteret sikrer den kvaliteten vi ønsker. Cathrine Instebø er derfor helt på linje med de fire unge ambassadørene for Talentjakten at dette tilbudet har vist seg levedyktig og bør få fortsette. Og det er jo en hyggelig hilsen å få til Talentjaktens 10-årsjubileum.

Til våre abonnenter; takk for alle bidrag som har blitt gitt til videreutvikling av talentprogrammet vårt, Talentjakten.