Benjamins invensjoner, Stravinskij og Beethoven
Benjamins invensjoner, Stravinskij og Beethoven
Oppfinnsomhet er stikkordet for kveldens program, som strekker seg over en periode på nærmere 200 år. Hvilke ideer hører du – og hvilke lytter du til?
Inn i musikken: velkommen til gratis verkorientering i VIP-rommet i 5. etasje med Per Dahl kl. 18:30.
George Benjamin er sesongens «Composer-in-Residence». I kveld får vi høre Tre invensjoner for 24 musikere, et verk bestilt av Salzburg-festivalen og komponert i årene 1993–95. Musikerne består av syv blåsere, fire med messing, harpe og klaver, to på slagverk og ni strykere. Assosiasjonene går uvilkårlig til Bachs invensjoner for klaver, men det stemmer nok ikke. «Invensjon» betyr oppfinnelse eller påfunn, noe som er verdt i merke seg i Benjamins verk. Det starter med to ganske korte satser, og fortsetter med en lengre sats som en slags konklusjon. Satsene er forskjellige i instrumentasjon og tempo. I siste og lengste sats står en tung rytmisk puls i kontrast til instrumenteringen som Benjamin er en mester i. Rik instrumentering dominerer verket som helhet.
Satsbetegnelsene i Igor Stravinskijs Konsert i D-dur for fiolin og orkester (1931) kan minne om Bach: Toccata, Aria 1 og 2, samt Capriccio. Stravinskij bemerket også dette, men poengterte at verket er mer kammermusikalsk uten kadens fra solisten. Han har også sagt at de tekniske kravene til verket er relativt små. Det er opp til lytteren å vurdere om det stemmer!
Ludwig van Beethoven skrev ni symfonier. Nr. 2, 4 og 8 står i skyggen av den mektige nr. 3 (Eroica) og symfoniene fra nr. 5 til 9. Beethovens symfonier må likevel høres som selvstendige verk og ikke tilsidesettes av de mest spilte. Symfoni nr. 2 står i D-dur og ble skrevet i 1801/02 – samme år som hans «Heiligenstädter Testament», der Beethoven blant annet gir uttrykk for fortvilelse grunnet økende døvhet. Disse problemene har neppe hatt innvirkning på hans komponering. Mye er skrevet og sagt om symfoni nr. 2, men et poeng er det at, i motsetning til Haydns over 100 symfonier og Mozarts over 40, ville Beethoven noe annet med sine ni: Han ville oppfinne symfonien på nytt, noe nr. 2 vitner om. Han ville, som man sa på Beethovens tid, gjør symfonien til en «folketale til menneskeheten». Uansett, symfonien inneholder både vittighet og vrede.
George Benjamin, Composer-in-Residence (f. 1960):
Tre invensjoner for 24 musikere (1993–95) 18 min.
Molto tranquillo (In Memory of Olivier Messiaen)
Con brio
Lento (for Alexander Goehr)
Igor Stravinskij (1882-1971):
Fiolinkonsert (1931) 22 min
Toccata
Aria I
Aria II
Capriccio
Pause 25 min.
Ludwig van Beethoven (1770-1827):
Symfoni nr. 2 i D-dur Op. 36 (1801/02) 32 min.
Adagio molto - Allegro con brio
Larghetto
Scherzo. Allegro vivo
Allegro molto
David Robertson, dirigent
Alina Ibragimova, fiolin
Emily Davis, konsertmester
Sir George Benjamin (f. 1960) er en britisk dirigent og komponist. Han er anerkjent for sitt bemerkelsesverdige talent innenfor begge disipliner, og har etablert seg som en av de mest betydningsfulle musikalske skikkelsene i sin generasjon.
Benjamins interesse for musikk begynte tidlig, og han begynte å komponere allerede som barn. Han studerte komposisjon ved Royal Academy of Music i London, der han ble veiledet av komponister som Olivier Messiaen og Alexander Goehr. Han utviklet sin egen unike stil som kombinerer modernistiske og eksperimentelle elementer med melodiske og klanglige skjønnheter.
Som dirigent har Benjamin ledet noen av verdens mest prestisjefylte orkestre, inkludert London Symphony Orchestra, Berliner Philharmoniker og Royal Concertgebouw Orchestra. Han er kjent for sin dyptgående forståelse av partiturene og sin evne til å formidle musikkens essens til både musikere og publikum. Han er spesielt anerkjent for sine tolkninger av musikk av komponister som Debussy, Ravel, Messiaen og Stravinskij.
Benjamins karriere som komponist har vært en kontinuerlig suksess. Han har skrevet en rekke betydningsfulle verker innenfor forskjellige sjangre, inkludert orkestermusikk, kammermusikk, vokalmusikk og opera. Hans komposisjoner er kjent for sin kompleksitet, raffinement og fengslende klangverden. Han har mottatt mange priser og utmerkelser for sitt arbeid, inkludert Royal Philharmonic Societys Best Large-Scale Composition for operaen «Written on Skin» i 2013, som skal fremføres med Stavanger Symfoniorkester i mai 2024.
David Robertson, en mangfoldig amerikansk musikalsk skikkelse, innehar en fremtredende posisjon på den globale musikkscenen og anerkjennes for sine roller som dirigent, komponist, kunstner og tenker. Robertsons lidenskapelige engasjement for kunsten gjør ham til en anerkjent og ettertraktet musiker.
Han har samarbeidet med en rekke fremstående orkestre, inkludert New York-filharmonien, St. Louis Symfoniorkester, Royal Concertgebouw Orchestra, og Berlin-filharmonien, og har dirigert ved anerkjente konsertscener som Carnegie Hall, Royal Albert Hall og La Scala, og har satt sitt preg på internasjonale opera- og musikkfestivaler.
Alina Ibragimova ble født i Russland i 1985, og gikk på Moscow Gnesin School før hun flyttet til Storbritannina og studerte ved Yehudi Menuhin School and Royal College of Music.
Som fiolinist er hun kjent for allsidighet og «immediacy and honesty» (The Guardian). Av høydepunkter i sesongen 2021/22 kan det trekkes fram nye besøk til Royal Concertgebouw Orchestra, London Symphony og Philharmonia Orchestra, i tillegg til at hun debuterer ved Mahler Chamber Orchestra og St Petersburg Philharmonie, samt opptredener i Hamburgs Elbphilharmonie og Wiens Konzerthaus og Wigmore Hall.