Claude Debussy fikk, som den eneste musiker, tilgang til de berømte «tirsdagskveldene» hos dikteren Stéphane Mallarmé. Bekjentskapet med ham fikk Debussy til å skrive musikk til et av hans dikt, Prélude à l’après-midi d’un faune (Forspill til en fauns ettermiddag); urfremførelsen fant sted i 1894. Mallarmés dikt handler om en faun som i en siciliansk middagshete hengir seg til erotiske drømmerier. Om han virkelig får tak i de nymfene han begjærer, ender i det uvisse. Det samme skjer med musikken: Fløytemelodien helt i begynnelsen er så svevende at lytteren straks spør seg hvordan orkesteret kan gi den en bakgrunn. Men det lykkes Debussy; gjennom lys og skygge, med sarte spenninger og harmonikk skaper han atmosfærer og vibrerende, sanselige klanger som stadig varieres. Hoved-stemmene ligger nesten utelukkende i treblåserne. Det er korte, kretsende melismer (grupper av toner), og høydepunktene virker som korte pust og ikke som grandiose aksenter.

Igor Stravinskij laget tre versjoner av L’oiseau de feu (Ildfuglen), og det er versjon nr. 2, for et mellomstort orkester, vi får høre i kveld. Verket utmerker seg både gjennom klanglige finesser og overraskende rytmiske differensieringer som gjenspeiles i uregelmessige taktgrupper og metriske forskyvninger (f.eks. av en russisk folkevise). Introduksjonen er dyster og henspiller på Kaschtschej, «det ondes makt». Vi hører ildfuglens effektfulle dans, prinsessens lyriske ringdans i sitt fangenskap, en dans i helvete, ildfuglens vuggesang som får den onde til å sove og muliggjør hans død, og til slutt en melodikk med en nærmest korhymnisk karakter.

Anders Hillborg er en eksepsjonell kreativ komponist som får bestillinger fra verdens ledende orkestre og solister. Tidlig ble Esa-Pekka Salonen en mentor for ham. Hillborgs cellokonsert (fra 2020), som vi får høre som skandinavisk urfremføring i kveld, stiller seg i rekken av to fiolinkonserter og en klarinettkonsert. Disse tre store verk har fått overstrømmende mottagelser både av kritikere og publikum. Fiolinkonsert nr. 2 skrev han for stjernefiolinisten Lisa Batiashvili, klarinettkonserten for Martin Fröst, og cellokonserten er skrevet for tysk-franske Nicolas Altstaedt, en av de mest etterspurte cellister i dag. I kveld fremføres den av en av Skandinavias mest lovende unge cellister, norske Amalie Stalheim.

Hillborgs andre verk denne kvelden, Mantra-Elegy (Homage to Stravinsky), inneholder, som tittelen sier, et mantra: et hellig ord eller en hellig formel. Dette er en akkord som begynner langsomt, gradvis transformeres og bryter ut i en lydmasse. Mantraet kommer tilbake og kan høres som et ekko av «De unge pikenes dans» fra Stravinskijs Vårofferet. En henspilling på lydbildet fra andre del av Stravinskijs verk hører vi etter hvert, og musikken ebber ut med en elegisk koral, før stykket avsluttes med samme akkord som det begynte.

Tekst: Arnfinn Bø-Rygg