Inn i musikken – velkommen til gratis verkorientering kl. 18:30 med Per Dahl.

Eldbjørg Hemsing er en av de ledende unge fiolinistene i dag, og en global ambassadør for klassisk musikk. Hun er dedikert til å bringe sin kunstform til nye og voksende publikum over hele verden. Hemsing har spilt inn tre prisbelønte album, urfremført flere anerkjente nye komposisjoner, opptrådt på ledende arenaer, spilt under Nobelprisseremonien, turnert med den norske kongefamilien, og blitt utnevnt til en rekke kurator- og kunstneriske rådgiverroller rundt om i verden.

Jelly d’Arányi var det staselige navnet til den ungarske fiolinistinnen mannlige komponister sto i kø for å tilegne sine verker i mellomkrigstiden. Bartok, Vaughan Williams og Elgar var blant hennes mange beundrere, men det mest kjente verket som ble henne til del er franske Maurice Ravels «Tzigane». En sigøynerrapsodi med flagrende, ville temaer som riktignok kun er basert på hvordan Ravel antok sigøynermusikk hørtes ut – men hva gjør vel dét! Verket avsluttes med den heseblesende dansen czardas, der Ravel styrter fra den ene tonearten til den andre uten å bestemme seg, alt går fortere og fortere, og plutselig er det over med et smell. 

Helt autentisk er derimot ungarske Kodalys «Danser fra Galanta.» Galanta er et område som i dag ligger i Slovakia, men denne delen av Europa med akk så flyktige grensedragninger tilhørte Ungarn da Kodaly vokste opp på slutten av 1800-tallet. Kodaly var Ungarns musikalske svar på Asbjørnsen og Moe; han viet store deler av sitt liv på reise for å samle folkemusikk, og alle dansene fra Galanta er basert på hans egne nedtegnelser. De kan hovedsakelig deles i to grupper: Stampende, insisterende danser og sprelske affærer som bare fyker av gårde. 

Ernest Chaussons musikk er innvevd i den skjønneste melankoli og vemod – smiles det,  er det som oftest gjennom tårer. Den belgiske stjernefiolinisten Eugène Ysaÿe ønsket seg en fiolinkonsert av Chausson, men dette var en oppgave han ikke våget å gå i gang med. Heller tilbød han Ysaÿe et énsatsig verk med lange solopassasjer for fiolinsolisten. Resultatet ble det makeløse konsertstykket «Poème», et elegisk dikt. Verket inneholder flere briljante, utadvendte passasjer, men man kan ikke unngå å etterlates i en stemning av aristokratisk, forfinet tragedie.  

Franske Pascal Dusapins «A linéa» er kveldens nyeste verk, komponert i 2022. Dusapin tar utgangspunkt i vann som strømmer uavbrutt i en linje – «A linéa» – før det deler seg, eroderer landskapet, for så igjen samles. Musikalsk uttrykkes dette ved lange, sangbare linjer som spilles unisont i store deler av orkesteret, før instrumentene som ikke er med bringer inn motstemmer og bryter opp enheten, før de igjen trekker seg tilbake og gir plass til enkelheten.