Konserten strømmes her.

På slutten av 1800-tallet lanserte den franske instrumentfabrikanten Pleyel en ny, kromatisk harpe. For å demonstrere instrumentets muligheter bestilte de i 1904 et stykke for harpe og strykere av samtidens mest berømte franske komponist, Claude Debussy, nemlig Danse sacrée et Danse profane for solo harpe og strykere.

Konkurrenten Érard kopierte dette året etter, i 1905. De bestilte et verk for sin mer tradisjonelle harpemodell for å demonstrere at den var bedre − av en ung, lovende komponist som snart skulle bli like berømt som Debussy; Maurice Ravel. Ravel skrev Introduksjon og Allegro for harpe, fløyte, klarinett og strykekvartett i løpet av «åtte dager og tre søvnløse netter» våren 1905. Både Érard og publikum tok godt imot musikken, som lar harpisten briljere på instrumentet. Og den er rik på mye av det Ravel er kjent for; gåtefulle stemninger, sofistikerte detaljer og blendende klanger.

Symfoni nr. 40 i g-moll er den nest siste symfonien til Wolfgang Amadeus Mozart. Sammen med symfoniene 25, 36, 39 og 41 utgjør den de mest kjente av Mozart-symfoniene. Den betegnes iblant som Mozarts «store g-moll-symfoni» for å skille den fra hans 25. symfoni i samme toneart, som kalles «den lille g-moll-symfonien».

Visste du dette om harpe? 
Harpe er et strengeinstrument der strengene er spent opp i en ramme. Lyden skapes ved at man trekker og slipper strengene med fingrene. Harpen var kjent i Mesopotamia allerede rundt 5500 år siden og har helt siden antikken vært benyttet både i Asia, Afrika og Europa.

Det finnes harpevarianter i nesten alle folkegruppers tradisjonelle musikk. I klassisk musikk brukes det rikt utsmykkede og avanserte harper med pedaler for å stramme strengene under spill. Slike harper kalles gjerne konsertharpe.

Prosjektet «Instrumenter i Fokus» (tidligere kalt Truede instrumenter) ble satt i gang i 2016 etter initiativ fra Valdres sommersymfoni, De unges Orkesterforbund og Voksenåsen sommer- og vinterakademi. Prosjektet er finansiert og støttet av Sparebankstiftelsen DNB og Dextra Musica. Prosjektet er et nasjonalt rekrutterings- og tiltaksprosjekt for instrumentgruppene harpe, obo, fagott, kirkeorgel og kontrabass.