Inn i musikken – velkommen til gratis verkorientering med Tor Yttredal kl. 18:30.

Det var etter å ha hørt Johan Svendsens første symfoni at Edvard Grieg gikk hjem, grep partituret til sin egen symfoni og skrev med kråketær på forsiden: «Må aldrig opføres.»  Hva var det ved Svendsens verk som tok fullstendig motet fra Grieg? Der Grieg fremstår som en flink student er den jevngamle Svendsen allerede en beleven verdensmann. Orkestreringen er glansfull og detaljert, men aldri overlesset. Fra åpningssatsen strømmer selvsikker og generøs friskhet fra første tone, i andanten øses vakre melodier, mens de to siste satsene er folkelige og elegante. Alt med det suverene blikket til et naturtalent som dessverre la pennen på hyllen altfor tidlig. (Det skal også nevnes at Svendsens kone brant hans tredje symfoni som hevn for et sidesprang.)

”Jeg følte at mitt arbeid måtte bli en personlig krig på kniven med Tyskland.”  Dette uttalte Harald Sæverud til Bergens Tidende i september 1945. Krigsårene var i det hele tatt en produktiv tid for Sæverud. Fra hans prakteiendom Siljustøl strømmet symfonier og klaverstykker, og mens det mest kjente av dem, «Kjempeviseslåtten» måtte vente til fredsdagene i mai 1945, ble hans sjette symfoni, Sinfonia Dolorosa, spilt allerede i 1943. I konsertprogrammet nevnte ikke Sæverud krigen med et ord, men bakteppet gjorde han senere klart. Særlig tyskernes rasering av bygden Telavåg på Sotra i april 1942 og deportasjonen av norske jøder senere på høsten gjorde veldig inntrykk på Sæverud. Det musikalske uttrykket er uten tvil farget av disse hendelsene – Sæverud er til tross for sine egenartetheter vanligvis en sprudlende komponist. Symfonien er i én, uavbrutt sats, tett holdt sammen og med en veldig stigning mot slutten.

I likhet med Sæveruds symfoni er Fartein Valens fiolinkonsert også i én sats. Komponert i 1940 er den til minne om Valens nevø Arne, som døde som ung mann i 1936. Valens måte å komponere på er sparsommelig, orkesteret er slankt og det er lite virtuositet på det ytre plan i fiolinstemmen. Men Valens musikk har en kolossal vilje, det er nærmest som om hver tone er dyppet i blod. Og som avslutning av verket høres koralen «Jesus er mitt håp og trøst».