Tristan og Isolde 2. akt
Tristan og Isolde 2. akt
Tidenes kjærlighetsdrama på sitt mest intense! I Wagners Tristan og Isolde 2. akt blir uoppfylt kjærlighet til et av musikkhistoriens undere.
Inn i musikken: Velkommen til gratis verkorientering med Per Dahl i forestillingssalen på Stavanger katedralskole Bjergsted. Dørene åpner 18.00, arrangementet starter 18.30.
Richard Wagners Tristan og Isolde (1857-59) ble til da han avbrøt komponeringen av tetralogien Ringen; resultatet ble den djerveste kjærlighetshistorien i operaens historie. Forelegget for musikkdramaet ble en romantisk filosofi om verdensflukt, dødslengsel, forbannelse av dagen og en guddommeliggjøring av natten. Det er innflytelse her fra romantikeren Novalis, filosofen Schopenhauer og fra buddhismen. Det oppstår en musikk som ikke fantes tidligere. Ikke bare blir følelser og affekter fremstilt; musikken følger snarere dybdepsykologiske innskytelser, som om Wagner hadde foregrepet Sigmund Freud. Det klanglige blir i den grad gjort sanselig at det virker erotiserende. Et av midlene til dette er kromatikken, ikke bare som en utvidelse av den tonale harmonikken, men som en bevegelse i egen rett; den minste bevegelse fra en tone til neste blir som en kroppslig vandring fra den ene tilstand til den andre. Det er særlig to steder som er blitt berømte fra dette musikkdramaet: «Tristan-akkorden» i forspillet, et lidelses-og lengselsmotiv, og Isoldes kjærlighetsdød i tredje akt.
Mens første akt tilhører Isolde og hun får kjærlighetsdrikken, er det natten som hersker i annen akt, og som vi får høre konsertant i kveld. Ved møtet mellom de to i parken, blir musikken så rasende vill, at vi tror at Wagner her har komponert en orgasme. De to elskendes stemmer forenes så sart til «O sink hernieder, Nacht der Liebe» (O synk her ned, kjærlighetens natt). Det som engang skilte de to, hører til en mørk forhistorie. Her i annen akt er alt godt. Men virkeligheten, «den onde dagen», innhenter begge: Tristan blir såret.
På scenen står den etablerte Wagner-sopranen Iréne Theorin som Isolde, Martina Dike som Brangäne og Hans-Peter König som Kong Marke, sammen med den unge, amerikanske tenoren Clay Hilley som Tristan. Hilley har hatt stor suksess i flere andre Wagner-roller, blant annet ved Metropolitan-operaen, og debuterte som Tristan i Operaen i Oslo.
Richard Wagner (1813-1883):
Tristan og Isolde, WWV 90, 2. akt (1859)
Andris Poga, dirigent
Isolde: Iréne Theorin, sopran
Brangäne: Martina Dike, mezzo
Kong Marke: Hans-Peter König, bass
Kurwenal: Aleksander Løe Myrling, baryton
Melot: Steffen Siggervåg Sortland, tenor
Tristan: Clay Hilley, tenor
Andris Poga var sjefdirigent for SSO fra sesongen 2021/2022 til 2025/2026. Fra 2013 til 2021 var han musikksjef for Latvias nasjonale symfoniorkester, og han fortsetter å samarbeide med LNSO som kunstnerisk rådgiver.
Høydepunkter de siste årene har inkludert konserter med ledende orkestre i Tyskland, Frankrike, Italia, Japan og Skandinavia. Etter de første vellykkede samarbeidene har han blitt en fast gjest ved NDR Elbphilharmonie Orchester Hamburg, WDR Sinfonieorchester Köln, Deutsches Symphonie-Orchester Berlin, NHK Symphony Orchestra Tokyo og mange flere. Han har også dirigert Tonhalle-Orchester Zürich, Gewandhausorchester, Accademia Nazionale di Santa Cecilia, Royal Philharmonic Orchestra, Hong Kong Philharmonic, Sydney Symphony, Dallas Symphony.
I 2010 vant Andris Poga førsteprisen i Evgeny Svetlanov International Conducting Competition, noe som førte ham inn på den internasjonale scenen. Han ble assistent for Paavo Järvi ved Orchestre de Paris og fungerte også som assistentdirigent for Boston Symphony Orchestra.
Andris er utdannet fra dirigentavdelingen ved Jāzeps Vītols Latvian Academy of Music. Han studerte filosofi ved Universitetet i Latvia og dirigering ved Universität für Musik und darstellende Kunst Wien.
Svenske Iréne Theorin er en av nåtidens meste berømte sopraner, og opptrer jevnt og trutt på operahus og konsertarenaer over hele verden. Hun er spesielt kjent for å fremføre tysk dramatisk repertoar, og høster stor anerkjennelse for sin intense musikalitet, engasjerende opptredener og vokale fleksibilitet.
Hun tok utdannelsen sin ved Musikkakademiet og Royal Opera School i København, og har opptrådt ved Teatro alla Scala, Metropolitan Opera, Royal Opera House, Covent Garden, Berliner Staatsoper, Wiener Staatsoper, Salzburg Festival, Bayerische Staatsoper, Opéra national de Paris, Semperoper Dresden og på Bayreuth-festivalen.
De senere år har Theorin blant annet framført The Ring Cycle med Daniel Barenboim Staatsoper Berlin, tittelrollen i en ny produksjon av Turandot av Fura del Baus (som markerte 20-årsjubileet for gjenåpningen av Gran Teatre del Liceu), Elektra på Palau
de les Arts Reina Sofia i Valencia, Brünnhilde Die Walküre ved Royal Swedish Opera, tittelrollen som La Gioconda på Grand Teatre del Liceu, Turandot i nye produksjoner på Teatro Real Madrid og New National Theatre Tokyo, Brünnhilde Die Walküre i Napoli og Brünnhilde Götterdämmerung i Leipzig.
Den unge amerikanske tenoren Clay Hilley er utdannet ved Georgia State University, Manhattan School of Music og ved operainstituttet ved Boston University.
Blant operaproduksjoner han har medvirket i i USA, finner vi tittelrollen i Parsifal ved Metropolitan Opera i New York, Calaf i Turandot ved San Francisco Opera, Siegfried ved Canadian Opera Company, Des Grieux i Manon Lescaut og Samson i Samson og Dalila ved The Dallas Opera, Erik i Den flyvende hollender ved Austin Lyric Opera, tittelrollen i Dvořáks Dimitrij ved Bard Music Festival, Radamès i Aida ved Opera Southwest og Baltimore Concert Opera, Canio i Pagliacci med Virginia Opera, Menelas i Den egyptiske Helena ved Odyssey Opera i Boston og Father Grenville i Dead Man Walking ved Lyric Opera i Chicago.
På amerikanske konsertarenaer har han vært å høre som Florestan i Fidelio, tenorsolisten i Mahlers 8. Symfoni, og som Fundelfingen i Strauss’ sangsyklus Feuersnot.
Han har sunget under Antonio Pappanos ledelse i tillegg til andre dirigenter som Yannick Nézet-Séguin, Donald Runnicles, Nicola Luisotti, Johannes Debus, Emmanuel Villaume, Leon Botstein og Mirga Gražinytė-Tyla.
I 2015 mottok han det amerikanske Wagner-selskapets høyeste utnevnelse, The Robert Lauch Award.
Martina Dike debuterte som Ortrud i Lohengrin i 2017 på den greske nasjonaloperaen i Athen. Samme år sang hun Venus i Tannhäuser på den latviske nasjonaloperaen i Riga. Hun er også en svært ettertraktet Bragngäne, portretterte bl.a. denne rollen på Aalto Theatre Essen, den flamske nasjonaloperaen i Antwerpen, Operaen i Nantes, Operaen i Dijon, Frankfurt Opera, Operahuset i Montreal og på konserter i Malmö og Riga.
Fra 2006 til 2010 spilte hun Waltraute, Fricka og Andre Norn i Ringen på Bayreuth-festivalen. Fra 2010 til 2012 var hun Fricka i «Das Rheingold» og «Die Walküre» ved operahuset i Frankfurt. Hele Ringen-syklusen ble utgitt på CD og DVD av Oehms Classics.
Den svenske sangeren er også svært ettertraktet i hjemlandet sitt. På Royal Opera Stockholm har hun blant annet spilt Clairon i Capriccio, Maddalena i Rigoletto, tittelrollen i Carmen og Adalgisa i Norma.
Den tyske bassen Hans-Peter König har hatt solistroller på de fleste tyske operascener og har siden 2001 vært tilknyttet Deutsche Oper am Rhein. I 2009 fikk han ærestittelen Kammersanger. Han har hatt gjesteopptredener på Metropolitan Opera i New York, Royal Opera House i London, samt på operahus i Milano, Paris, Wien, Berlin, Dresden, Barcelona, og på festivaler i Bayreuth, Salzburg og Baden-Baden. Repertoarat omfatter spesielt de store Wagner bassrollene som Gurnemanz (Parsifal), König Heinrich (Lohengrin), Fasolt (Das Rheingold), Fafner (Siegfried) og Daland (Den flyvende hollender). I tillegg har han hatt stor internasjonal suksess med roller som Sarastro (Mozarts Tryllefløyten), Osmin (Mozarts Bortførelsen fra Seraillet), Rocco (Beethovens Fidelio), Kaspar (Webers Der Freischütz), Aquarius (Dvoráks Rusalka) samt tittelrollen i Mussorgskijs Boris Godunov.
Bassbarytonen Aleksander Løe Myrling (f. 1995) har de siste årene gjort engasjement for Den Norske Opera & ballett og Opera Rogaland. Nå er han i ferd med å etablere seg på den internasjonale operascenen. Han har gjort tittelrollen i Gianni Schicchi i Palermo, Sicilia, i et samarbeid mellom Opera Rogaland og Orchestra Sinfonietta Mediterannea. Han gjorde nylig sin debut her til lands som Escamillo ved Opera Rogalands oppsetning av Carmen.
Aleksander har studert gjennom åtte år med Matthew Mark Marriott og Elizabeth Norberg-Schulz som sine mentorer. Han gjorde sin bachelor i utøvende klassisk sang ved Norges musikkhøgskole før han gikk to år ved Operaskolen på Royal Conservatoire of Scotland med Professor Stephen Robertson som sin veileder. Aleksander fullfører nå sin Postgraduate Diploma ved Universitetet i Stavanger i klassisk sang.
I januar 2022 fikk Aleksander utdelt Steenlandstipendet fra Inge Steenslands stiftelse.
Steffen Siggervåg Sortland (f.1996) fra Bømlo startet sin sangkarriere ved musikklinja på Stord Videregående skole, og fortsatte så ved Toneheim Folkehøyskole med Matthew Marriott som lærer. Deretter fulgte studier ved Universitetet i Stavanger og professor Elizabeth Norberg-Schulz hvor han nå fullfører siste semester av sin bachelor-grad. Han har deltatt på International Voice Masterclass og på Arctic Opera Festival i Tromsø, og som korist og solist på flere prosjekter med Opera Rogaland.