Program

Tsjajkovskij: Romeo & Julie - Ouverture Fantasi
Barber: Knoxville Summer of 1915
Sjostakovitsj: Symfoni nr. 1

Medvirkende

Christian Reif, dirigent
Julia Bullock, sopran

Sted

Fartein Valen, Stavanger konserthus

Fantasi-ouverture til Romeo og Julie av Tsjakovskij er et instrumentelt drama som det har vært fristende å feste et program til. Ikke minst siden det har Shakespeares drama i tittelen: En innledende koralmelodi som stiger mot det sakrale og skal fremstille pater Lorenzos følelser; de påfølgende kampene mellom de to adelsslektene som Romeo og Julie tilhører; kjærlighetssangen mellom de to elskende, og så kjærlighetens dødelige slutt: en klage over   kjærlighetsdøden, men musikalsk forløst. Man har sett Tsjaikovskijs form for dramatisering som en ene og alene utenpåklistret patos. Det er for strengt, iallfall dersom man hengir seg til denne musikken.

I sine turneer oppførte Toscanini ofte Adagio for Strings av Samuel Barber, og det ble den amerikanske komponistens mest kjente stykke. Knoxville Summer of 1915 er for høy stemme og orkester, skrevet i 1947 og revidert tre år senere. Verket har en kort tekst fra James Agees roman A Death in the Family, der en liten gutt ligger på plenen utenfor sitt hjem i Knoxville, Tennessee, og lytter til lydene omkring seg, både gode og truende lyder. Barber vekker dette musikalsk til live, gjennom skiftende stemninger og atmosfærer. Det er noe umiskjennelig nostalgisk over scenen som stykket tonesetter.

Sjostakovitsj skrev sin Første symfoni som et eksamensarbeid, knapt 19 år gammel. Bruno Walter og Toscanini tok den straks opp i sitt repertoar. Det var noe nytt i dette verket, som ikke besto så mye i det formale som i bruddet med den russiske senromantikken. Særlig skilte symfonien seg ut på det melodiske og harmoniske området. Her var det en skarp og kantete linearitet, helt ulik den raffinerte klanglighet til en Skrjabin. Borte er kromatikken til senromantikerne; tonespråket er både bi- og polytonalt. Forløp brytes av, det kommer til uventede og kast og brå vendinger. I andresatsen har klaveret en nesten solistisk opptreden. Tredje sats, en lento, er som fra en annen verden– hør bare på sangen fra det engelske hornet! Siste sats har preg av en fantasi, i slekt med første og annen sats, men enda mer variert, mer åpen i formen og med sarkastiske og groteske innslag.