Astor Pantaleón Piazzolla (1921-1992) var en argentinsk orkesterleder, bandoneonist og komponist. I sin ungdom spilte Piazzolla i Aníbal Troilos tradisjonelle tango-orkester, som han også arrangerte musikk for. Piazzolla henga seg til å etablere tango som en seriøs og fleksibel musikalsk genre. Fra 1950-tallet revolusjonerte han den argentinsk tangoen, ja, han utvidet selve tangobegrepet i retning avant-garde-retningen tango nuevo (ny tango) som hentet inspirasjon fra både jazz og klassisk musikk.
Piazzolla ble født i Mar del Plata i Argentina, men vokste opp i New York der han ble kjent med jazz, klassisk musikk og tango. I 1937 flyttet han tilbake til Argentina og etablerte seg som bandonenonist i Buenos Aries. Som 18-åring ble han oppdaget av Aníbal Troilo og ble tatt inn i datidens utvilsomt mest berømte tangoorkester, som han etter hvert også komponerte og arrangerte for. I 1946 startet han sin egen Quinteto Nuevo Tango som gjennom flere tiår var den ledende gruppen i den nye tangostilen. Piazolla studerte komposisjon med Alberto Ginastera i Buenos Aires og Nadia Boulanger i Paris. Komposisjonene hans har sitt rytmiske og melodiske grunnlag i tango, men bruker teknikker fra klassisk musikk i temautvikling og struktur. Han har skrevet flerstemmige fuger etter kontrapunktprinsipper fra barokkmusikken, og bruker Vivalidis De Fire Årstidene som forbilde i orkesterverkene Las Quatro Estaciones Porteñas. Trekk fra jazzmusikk kan gjenkjennes i improvisasjoner og i kromatiske akkordsekvenser.
Piazzolla var lenge kontroversiell blant tradisjonalister i hjemlandet som mislikte at han førte tangoen i nye retninger. Han fikk imidlertid et stort navn internasjonalt, og bidro vesentlig til den nye spredningen av tango utenfor Argentina fra 1980-tallet.
