Lytt til albumet på Spotify

LP + CD lanseres 11. desember

ANTON BRUCKNER (1824-1896):
Symfoni nr. 7 (1882)
Allegro Moderato
Adagio: Sehr feierlich und sehr langsam
Scherzo: Sehr schnell
Finale: Bewegt, doch nicht schnell

Aftenbladets anmelder trillet terningkast 6 for konserten da SSO spilte Bruckners Syvende symfoni, under ledelse av Markus Stenz, høsten 2018. «Som helhet var SSOs og Markus Stenz’ tolkning av dette verket en begivenhet av de store. Aldri tidligere har jeg hørt SSO på dette nivået i en Bruckner-symfoni», skrev anmelderen. Les hele anmeldelsen her.

VERKOMTALE av Arnfinn Bø-Rygg
Bruckner sa om hovedtemaet i første sats av sin Syvende symfoni, at det ble inngitt ham i drømme av en ungdomsvenn som plystret det for ham: «Bruckner, du kommer til å gjøre lykke med dette temaet.» Det stemte!

«Halvt en gud og halvt en tulling» skal Mahler ha sagt om Anton Bruckner. Han var visstnok både klossete og naiv. Men bak det ytre og væremåten skjulte det seg et musikalsk geni. Ser man i partiturene til hans ni symfonier, blir man slått av den romlighet som hersker. Musikalsk tid er her blitt til rom. Klangen har en dobbelt funksjon: som klangfarge og som harmonisk samklang. En egenartet klangaura blir resultatet. Ofte fylles klang-rommet av en særlig intensitet som blir formdannende. Vi kan i hans sene symfonier høre toner som en skog av musikk som suser forbi, med signaler og sanger fra hornene, som fra det fjerne. Mot slutten av en symfoni er det ikke sjelden at vi løftes opp til en hymne i messingblåserne. Vi har med andre ord med en sublim eller opphøyd virkning å gjøre.

Men Bruckner slo ikke gjennom før med sin Syvende symfoni. Da var han 60 år. Det skjedde først i Leipzig, og like etter i München. Så endelig i Wien, der han tidligere var blitt særdeles dårlig mottatt; en musikkritiker her hadde kalt hans verker for «symfoniske kjempeslanger». Men også i Wien denne gang ble den Syvende en kjempesuksess. Det vil ikke være noen klisjé å si at symfonien pendler mellom polene naturfølelse og religiøsitet. Den åpner med et tema som er et Bruckner-tema par excellence; det er blitt sammenlignet med grunnmotivet i Beethovens Femte og den romantiske cello-behandlingen i Schuberts Ufullendte: Fra en slags urtåke i strykerne stiger forløpet over to oktaver, cello og horn kommer til, så bratsj og klarinett. Det sublime temaet strekker seg som en bue over 21 takter. Neste tema har et mykere tonefall, med oboen og så klarinettens sang. Det er ingen overdrivelse eller floskel å si at her hersker skjønnheten. På slutten av satsen stiger dette andre temaet og topper seg i et grandiost orgelpunkt der hovedtemaet vender tilbake i strålende glans. Da en dirigent spurte Bruckner hvordan han kom på hovedtemaet i denne satsen, sa han at det ble inngitt ham i drømme av ungdomsvennen Ignaz (Dorn) som plystret det for ham: «Bruckner, du komme til å gjøre lykke med dette temaet.»

Bruckner var en stor Wagner-tilbeder. Da han begynte å skrive andresatsen, visste han at Wagner lå syk i Venezia, og da han med nedskrivingen var kommet til midten av satsen, døde Wagner. Satsen, en adagio som har betegnelsen «meget høytidelig og meget langsom», kan høres som en sørgemusikk. Med sine ca. 22 minutters varighet er den midtpunktet i verket. Dype strykere og Wagner-tubaer bærer frem det alvorstunge hovedtemaet «meget høytidelig». Derpå følger et klagende parti i form av spørsmål og svar. Temaene kan høres i alle fasonger. Akkorder fra blåserne lyder som en slags sfæremusikk til bruset fra strykerne. Så, etter en storartet stigning, stråler det i C-dur, forgylt av et «bekkenslag». En som har analysert denne satsen mener at tubaene fremmaner dette: «Forgjengelig er mennesket!»

I den hurtige og rastløse scherzoen hører vi den oppadstigende tersen, et karakteristisk intervall hos Bruckner. Trioen her har preg av en vals og står i kontrast til de to første satsene. Finalen inneholder en uttrykksfull koral som et sangbart sidetema. Men Bruckner knytter så an til førstesatsen, det temaet som brakte ham lykke. Bruckner var sanndrømt!

Recording Producer: Jens Schünemann
Recording Engineer: Manuel Glowczewski
Miks: Manuel Glowczewski and Jens Schünemann
Master: Jens Schünemann
Design: Martin Kvamme
Vinylen er presset hos T-Time Vinyl Plant, Stavanger, Norge