Händels Messias
Händels Messias
Dette enestående verket har fylt katedraler og konsertsaler til trengsel i nesten tre århundrer.
I løpet av noen forsommerdager i 1741 fikk G. F. Handel to brev som muligens fikk ham til å mumle et stille Hallelujah. Slik ble oratoriet Messias til.
Handels London-eventyr hadde vært et sammenhengende drama gjennom 30 år, som hoffkomponist, operasjef og investor. Han hadde brukt store summer på å hente italienske stjernesopraner til ensemblene sine, bare for å oppleve at de hatet hverandre intenst og gjensidig. Til slutt barket de sammen i regulært slagsmål på scenen, mens publikum hylte begeistret og musikerne evakuerte orkestergraven for å berge instrumenter og selve livet. Det var en annen tid.
Gjennom de fleste av disse årene bodde Handel i 25. Brook Street, en liten bygård i rolige og ærverdige Mayfair; et godt stykke unna kaotiske Covent Garden der han spilte operaene sine. Vel hjemme etter forestillingene hadde han for vane å hive av seg parykken, trekke i myke, vide gevanter og en snodig liten hatt, før han satte til livs mengder med mat og vin. Resten av natten kunne han sitte på arbeidsrommet i annen etasje og komponere nye mesterverk for kommende sesonger. Denne forsommerdagen i 1741 hadde det meste ramlet sammen omkring ham. Etter 30 år i teaterbransjen opplevde han en brutal kollaps i interessen for italiensk opera. Hans siste, kostbare opera Deidamia hadde nettopp blitt tatt av plakaten etter bare tre forestillinger for nesten tomme hus: Handel var på randen av konkurs.
Det første brevet han fikk disse forsommerdagene i 1741 var fra sin gode venn Charles Jennens. Jennens hadde lagt ved librettoen til et splitter nytt oratorium i tre deler som ganske enkelt het Messias, og spurte om Handel kunne sette musikk til det. Handel hadde allerede laget noen skisser til denne librettoen da han fikk et brev til, fra hertugen av Devonshire, William Cavendish, som inviterte Handel til Irland for å arrangere en serie konserter i Dublin. Det kan ha vært omtrent her Handel mumlet sitt Hallelujah, for i samme øyeblikk forstod han at oratorier var veien ut av det økonomiske uføret. Oratorier kunne fremføres i kirkene av lokale orkestre, solister og kirkekor. Han slapp unna balstyrige primadonnaer, kostymer, komplisert scenografi og det beste av alt: Oratorier kunne fremføres på engelsk og dreie seg om historier fra Bibelen som en voksende og betalingsvillig middelklasse faktisk hadde et forhold til.
Tirsdag 22. august 1741 gikk han inn på komponistkammeret sitt i annen etasje med Jennens nyskrevne libretto til Messias, tre uker senere, onsdag 13. september kom han ut, og da var musikken stort sett skrevet ferdig. Det er helt ubegripelig at han klarte å skrive dette voluminøse mesterverket på så kort tid. Hva som egentlig skjedde der inne på komponistkammeret har naturligvis vært gjenstand for romantiske spekulasjoner.
Vi har lest om Handel oppløst i tårer mens han skrev så blekket sprutet, og om tjenere som banket på døra med mat, uten å slippe inn. Noen har sågar antydet at det var Vårherre selv som førte pennen.
Handel var kjent for å skrive raskt, og noen av korene og ariene i Messias er omarrangerte satser fra operaer han hadde skrevet tidligere. Det som uansett er sikkert blir at det som skjedde i annen etasje i 25. Brook Street disse tre ukene forblir et av musikkhistoriens fineste eksempler på genial inspirasjon, eller kanskje rett og slett et lite mirakel.
Tekst: Terje Wiedswang
Georg Friedrich Händel (1685-1759):
Oratoriet 'Messias' (1741)
Peter Dijkstra, dirigent
Siri Karoline Thornhill, sopran
Elisabeth Jansson, mezzosopran
Hugo Brady, tenor
Drew Santini, bass
Francesco Ugolini, konsertmester
Stavanger Symfonikor
Kersti Ala-Murr, kordirigent
Peter Dijkstra er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid med kor- og orkesterrepertoar, særlig de store oratoriene av Händel, Mozart og Bach, inkludert prisbelønte innspillinger av Messias for BR Klassik. Han studerte kor- og orkesterdireksjon i Haag, Köln og Stockholm og fullførte med høyeste utmerkelse.
Han er sjefdirigent for Nederlands Kammerkor og kunstnerisk leder for Chor des Bayerischen Rundfunks, og har tidligere ledet Sveriges Radiokor i over ti år. Dijkstra samarbeider med ledende europeiske kor og orkestre, blant annet Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks, Deutsche Symphonieorchester Berlin, Rotterdam Filharmoniske Orkester og barokkensembler som Concerto Köln og Freiburger Barockorchester.
Hans prisvinnende diskografi omfatter Händel, Bach, Mozart og romantiske korverk, og har gitt ham utmerkelser som ECHO Klassik, Diapason d’Or og ICMA. Han opptrer på store festivaler verden over og underviser i kordireksjon ved Hochschule für Musik Nürnberg.
Sopranen Siri Karoline Thornhill, vokste opp og studerte i Stavanger. Hun avsluttet studiene med en master i sang i Den Haag og har deltatt i mesterklasser med bl.a Elly Ameling og Rudolf Jansen. Etter studiene flyttet hun til Freiburg, Tyskland.
Gjennom hennes travle konsert- og operakarriere har hun hatt gleden av å samarbeide med dirigenter og ensembler som Rinaldo Alessandrini, Iván Fischer, Sigiswald Kuijken og Fabio Biondi, SSO, Kammerorchester Basel, Rundfunksinfonieorchester Berlin, Concertgebouw Chamberorchestra og Gewandhausorchester, og har gjestet festivaler som Rheingau Festival, Göttingen og Halle Händelfestspielen, Osterfestspielen Luzern, Sydney Festival og Oslo Kammermusikkfestival. Hun har opptrådt i Wiener Konzerthaus, Concertgebouw Amsterdam, Kennedy Center Washington, Philharmonie Berlin, Stavanger og Oslo Konserthus.
Hun har medvirket i en rekke CD- og radio-produksjoner som inkluderer opptak av flere av Handels oratorier og operaer, Bachs «Matthäuspassion» og en rekke Bach-kantater. Hun har jevnlig jobbet med Deutschlandfunk Kultur, som bl.a. har gitt ut hennes første Lied-CD med «Haugtussa» og andre sanger av Grieg.
Elisabeth Jansson er en svensk mezzosopran med en omfattende internasjonal karriere. Hun er en ettertraktet solist i konsert- og oratorierepertoar og har samarbeidet med ledende europeiske orkestre og dirigenter. Som medlem av Det Kongelige Teater i København har hun sunget sentrale mezzoroller, blant annet Carmen, Octavian (Der Rosenkavalier), Dorabella (Così fan tutte) og Cherubino (Le nozze di Figaro). Hun har også medvirket i verk av komponister som Händel, Mahler, Berlioz og Verdi, og har sunget Messias med flere nordiske orkestre, blant dem Stavanger Symfoniorkester. Jansson har gjestet scener og festivaler over hele Europa og underviser jevnlig i mesterklasser.
Tenor Hugo Brady har røtter i London og Irland. Han er masterstudent ved Royal College of Music, hvor han studerer hos Russell Smythe med støtte fra et ABRSM Scholarship. I sesongen 2024/25 var han Associate Artist hos The Mozartists, hvor han debuterte i Wigmore Hall, sang rollen som Belfiore i Cadogan Hall, og fikk utmerkelsene Rising Star of the Orchestra of the Age of Enlightenment, Samling Artist og Oxford Song Young Artist. Blant hans siste høydepunkter er opptredener ved Aix-en-Provence og Verbier, en retur til Oxford International Song Festival, samt debuter med Dutch Radio Filharmonisch Orkest og Residentie Orkest.
Drew Santini er en kanadisk baryton kjent for sine allsidige tolkninger innen opera, oratorium og kammermusikk. Han har en bred repertoarbase med særlig anerkjennelse for stilbevisste fremføringer av barokk- og klassisk musikk. Santini har samarbeidet med ledende ensembler som Freiburg Baroque Orchestra, Gli Angeli Genève, The English Concert, Tafelmusik og Orchestra of the 18th Century. Blant hans konsertengasjementer er Messias av Händel med Philharmonie Zuidnederland under Peter Dijkstra, samt Bach og Haydn med orkestre og dirigenter som Netherlands Bach Society, Dunedin Consort og Bart Van Reyn. Han har også medvirket i operaoppsetninger og prisbelønte kammermusikkinnspillinger.