Vi starter den nye sesongen med en reise som strekker seg fra Kong Salomos tempel i Jerusalem, via frodige skoger og folkelige dansefester omkring Budapest, til Brahms i Wien på midten av 1800-tallet. Med oss på reisen er cellist Truls Mørk, det hele ledet av Markus Stenz.

Ungarske Béla Bartók ble i sin tid inspirert av Edvard Griegs bearbeiding av den norske folkemusikkarven i verket Slåtter (op. 72). I likhet med Grieg samlet han en stor mengde folkemelodier og danser i ungdomsårene. I 1923 ble Bartók bedt om å skrive et verk til 50-årsjubileet for sammenslåingen av Buda og Pest til Budapest. På dette tidspunktet hadde han allerede skrevet monumentale verk som Ridder Blåskjeggs borg og Treprinsen, uten å oppleve særlig anerkjennelse. Nå fant han frem den gamle folkemusikksamlingen, og skrev et sett av melodiene om til Dansesuiten. Den nær sagt geniale symbiosen mellom et personlig tonespråk og de frodige folkemusikkvendingene høstet stor anerkjennelse, og ble Bartóks store gjennombrudd som komponist. Mange lot seg senere inspirere av dette verket, blant andre Geirr Tveitt med sine vakre og særegne orkestersuiter bygget over folketoner fra Hardanger.

I likhet med Bartók var den sveitsiske komponisten Ernest Bloch dypt forankret i gamle, tradisjonelle melodivendinger. For Bloch var det den jødiske musikken som dannet grunnlaget for store deler av komponistgjerningen hans. Dypt preget av hendelsene under 1. verdenskrig skrev han sitt mest kjente verk: Schelomo (hebraisk for Salomo) for cello og orkester i 1916; ment som musikalske funderinger omkring visdommen i Salomos ordspråk. Bloch hadde opprinnelig planlagt en sangsyklus, men valgte etter hvert celloen med sin “stemme som kan tale alle språk” til å representere Kong Salomo, mens orkesteret representerer folket og verdenen omkring ham.

Etter at Robert Schumann hadde gjort hele Europa oppmerksom på den unge Johannes Brahms gjennom artikler i Neue Zeitschrift für Musikk, startet en oppildnet Brahms arbeidet på sin første symfoni. Kritisk inntil det selvutslettende tok det over 20 år før det var duket for uroppførelse i 1876. Skjebnetunge paukeslag innledet endelig symfonien som skulle vise vei mot en etterlengtet, ny musikalsk retning på kontinentet: En fornyet symfoni med harmonisk komplekse vekslinger mellom håp og resignasjon, fornyet melodirikdom og klassisk kontrapunkt. Mennesket med alt dens vesen var definitivt flyttet inn i symfonien; romantikken var født.

Denne konserten inngår i
både Hoved- og Klassikerserien.
Kjøp abonnement til Hovedserien her
Kjøp abonnement til Klassikerserien her

MEDVIRKENDE
Markus Stenz, dirigent
Truls Mørk, solist

Bartók: Danse-suite
Bloch: Schelomo
Brahms: Symfoni nr. 1