Inn i musikken – velkommen til gratis verkorientering kl. 18:30 med Timothy Miller. 

Schuberts Stabat Mater er en vakker og sørgmodig hyllest til Jomfru Maria.

Pärt beundret Britten stort, og komponerte Cantus in Memory of Benjamin Britten som en elegi for å sørge over komponistens død i 1976.

Pärts L’abbé Agathon er komponert for sopran og strykere, og er inspirert av Maladrerie Saint-Lazare, et av Europas eldste sykehus for spedalske.  

Sommeren 1791 fikk Mozart bestilling på et rekviem, en katolsk dødsmesse. Oppdragsgiveren var Franz von Walsegg, en musikkelskende greve som skal ha hatt for vane å bestille verker av kjente komponister for å la dem fremføre under eget navn. Historien sier at en forkledd herre oppsøkte Mozart og ga ham bestillingen i hemmelighet; dette vites ikke sikkert. Verket er et av de mest legendariske i musikkhistorien, særlig siden Mozarts tidlige død etterlot verket ufullført. Ryktene om at komponisten Salieri skal ha tatt livet av Mozart, helt sikkert usanne, bidrar til legenden. Men selv uten alle disse historiene ville Requiem stå som et høydepunkt, med sitt formidable uttrykk. På en og samme tid skjeler verket til barokken og peker langt inn i romantikken.

Von Walsegg ønsket et verk som skulle spilles på ettårsdagen for hans kones død. Men dette var ikke et rekviem skrevet for en person mett av dage, men for en ung kvinne, Anna, død kun tyve år gammel. Og det er tragedien som slår mot oss med full kraft i verkets åpning, hvor Mozart lar dempede strykere berede grunnen for klagende fagotter, bassetthorn og tromboner som leder koret inn i en første, tung innsats, etterfulgt av kyriens mektige dobbeltfuge. Disse to satsene er de eneste som er fullført av Mozart i sin helhet.

I den påfølgende sekvensen som innledes med den voldsomme Dies Irae, Vredens dag, kombinerer Mozart de strenge, kirkelige formene med uendelig dybde og skjønnhet. I de fleste satsene har Mozart komponert vokalpartiene og mesteparten av strykerstemmene, dette gjelder frem til Confutatis. Men verkets kanskje mest kjente sats, Lacrimosa, består i veldig liten grad av Mozarts egne toner. Kun den korte innledningen og korets første frase er fra Mozarts hånd. Resten ble fullført av Mozarts venn Franz Süssmayr, som alene komponerte Sanctus, Benedictus og Agnus Dei. Stående på skuldrene til Mozart fikk Süssmayr sin dose gudestøv, og skrev seg inn i musikkhistorien for evig tid.

De første som fikk høre Requiem var venner av Mozart som sang det sammen med ham ved sykesengen dagen før han døde. Franz von Walsegg dirigerte Requiem på en minnemarkering for sin kone i 1793, og lot Mozarts navn skinne alene.