At Giacomo Puccini skrev andre ting enn operaene som han er så kjent for, viser Preludio sinfonico, et verk fra studietiden (1882), altså før opera-forsøkene. Det var en tid preget av Fin-de-siècle-tidens italienske Wagnerisme, men Puccinis stykke fra studietiden viser tydelig at det ikke dreide seg om en adaptering av det musikdramatiske, men en resepsjon av Wagners tidligere romantiske operaer.

Camille Saint-Saëns var lenge nesten bare kjent som komponisten av Dyrenes karneval og orgelsymfonien. Han ble etter sin død sett på som gammeldags. Men han har mer og mer kommet til sin rett, bl.a. for sine klaverkonserter, fiolinkonserter, for kammermusikken og sine to cello-konserter. Det har vært en tendens til å anse hans første cellokonsert i a-moll (skrevet i 1872) som mindre betydelig enn nr. 2 (et sent verk). Men innspillinger med bl.a Rostropovitsj, Yo-Yo Ma og Truls Mørk har endret på dette. Konserten har tre deler (med sats-betegnelse), altså som en tradisjonell solo-konsert, men disse delene henger organisk sammen og danner én kontinuerlig stor sats. Forsøket på en syntese mellom de tekniske krav til solisten og den symfoniske formen er alt annet enn mislykket. Man kan forstå her at Saint-Saëns satte pris på Liszts sine symfoniske dikt. En komponist som Sjostakovitsj verdsatte denne konserten høyt.

Tsjekkiske Antonín Dvořák skrev noen av sine aller fineste verk i New York. I kveld får vi høre 9. symfoni. Filantropen Jeannette Thurber hadde invitert Dvořák til New York for å undervise i komposisjon ved National Conservatory of Music. Etter den spede starten under George Washington hadde USA vokst til en stormakt. Nå ønsket Thurber å bidra til at landets komponister fikk en egen, musikalsk stemme, Dvořáks oppgave var å være en slags mentor for denne prosessen. Dvořák startet arbeidet med symfonien med det samme. Tydelig inspirert av alle de nye inntrykkene dette kontinentet hadde å by på, skrev han sitt viktigste verk noensinne. Få dager før den ble urframført av New York Philharmonic skrev han verkets tittel på partituret; ”Z nového světa“…. Fra den nye verden. Premieren ble en fenomenal suksess, og siden har symfonien vært blant de aller mest spilte verk i den klassiske litteraturen.