Orkesterutvikleren

Latviske Andris Poga er ferdig med to hele sesonger som sjefdirigent for Stavanger Symfoniorkester. Nå er kontrakten forlenget med to år, og rammen for samarbeidet utvides dermed til totalt fem år.

Han reflekterer over samarbeidet og utviklingen han har hatt sammen med orkesteret.

– Dersom det finnes et felles grunnlag og tillit fra begge sider, mener jeg at alle forhold mellom et orkester og en dirigent bør vare lenge. Da utvikler vi oss sammen. Nå er vi i slutten av første fase, og har jobbet sammen i to «ordentlige» år. Musikerne har blitt bedre kjent med meg, og jeg med dem.

I tillegg til musikk, har Poga studert filosofi, og er ikke fremmed for å ta fram dette fagfeltet når han snakker. Spesielt ikke når det gjelder de store linjene.

– Hva er egentlig utvikling? Jeg mener at det ikke bare er å komme seg fra a til b. Utvikling er en levende prosess. Av og til kjapp, av og til sakte, alltid dynamisk. Hadde vi hatt en eksakt oppskrift for hva en dirigent skal gjøre, ville musikken blitt et samlebånd. Men dirigenter er mennesker. Vi jobber med mennesker, og alle mennesker er ulike. Slik jeg ser det handler utvikling i et orkester om tillit, respekt og vilje til å forbedre seg.

 

Engasjerte og motiverte tilskudd til orkesteret

Han ser tilbake på to dynamiske år med utfordrende musikalske prosjekter.

– Dette har vært en veldig god start på veien dit jeg ser for meg at vi skal. Jeg er stolt over hver eneste vellykket konsert.

For tiden gjennomgår orkesteret gradvis et generasjonsskifte, noe sjefdirigenten synes det er kjekt å være med på.

– Både de som pensjonerer seg og de som kommer inn er musikere av høy kvalitet. De nye tilskuddene til orkesteret tar også med seg noe fra kulturene de kommer fra.

Han nevner blant annet konsertmester Emily Davis fra Storbritannia, solofagottist Johannes Herjö fra Sverige, soloklarinettist Ben Aldren som er halvt britisk og halvt norsk, samt Pogas landsmann, solobratsjist Dāvis Sliecāns.

– Det er nydelig at vi får inn disse engasjerte og motiverte musikerne.

 

Publikums tillit gir styrke

Som helhet, fremhever han orkesterets nysgjerrighet, ungdommelighet og evne til å utforske nytt repertoar.

– Jeg elsker å jobbe med musikere som er ambisiøse, og som vil lære mer. Det er et veldig godt tegn, og jeg er glad for at det er slik i SSO. Vi kan utforske mye nytt. Jeg setter også pris på at vi har et nysgjerrig publikum som tar imot dette nye. Jeg føler at publikum stoler på oss.

En annen ting han er takknemlig for, er å ha Fartein Valen som arbeidssted.

– Denne fenomenale konsertsalen er en svær ressurs for orkesteret. Det er den beste salen i denne delen av Europa. Standarden er veldig høy, ikke bare på lyd, men også estetisk. Salen er naturlig, behagelig og inspirerende å jobbe i.

Han slår fast at orkestre som har så gode arbeidsforhold utvikler seg enormt.

– Klangen blir bedre dag for dag. Stavanger Symfoniorkester er ungt til sinns. Det er nysgjerrig når det kommer til å utforske nytt repertoar, det er ambisiøst, og ikke minst har det denne fantastiske salen.

 

Store symfoniske verk, turnévirksomhet og innspillinger som suksessfaktorer

Poga ser positivt på fremtiden til SSO, og gleder seg til nye prosjekter sammen med orkesteret.

– Vi skal vise at vi behersker store symfoniske erklæringer som blant annet Bruckners og Mahlers symfonier. I kombinasjon med internasjonal turnévirksomhet og innspillinger, mener jeg at dette er nøkkelen for å bli anerkjent som et seriøst symfoniorkester.

Latvieren har funnet seg godt til rette i Stavanger.

– Jeg synes det er spennende å sammenligne byene jeg reiser til, og hvordan de påvirker det vi holder på med i orkesteret. Er livet her presto, eller er det allegretto? Stavanger har et dynamisk byliv, men det går ikke i et vanvittig tempo. Ikke for mye folk, men ingen tomme områder heller, mye vann, mye natur, sier han, før filosofen kommer fram igjen:

– En fin balanse.