Klassikere fra 1900-tallet

Inn i musikken: velkommen til gratis verkorientering med Stacey Dixon kl. 18:30. 

Anatoly Liadov kom fra en familie av fremragende musikere. I 1909 fikk han i oppdrag om å sette musikk til Ildfuglen for den russiske balletten i Paris under Sergej Diaghilev, men prosessen strandet. Eleven hans, Prokofjev, mente Liadov var lat. Men han skrev en mengde stykker for klaver og for orkester, og samme år skrev han Den fortryllede innsjøen (The Enchanted Lake) som er et slags symfonisk dikt. Det er et kort stykke, der det fortryllende særlig kommer frem gjennom klanger fra harpen, celesta og fløytetoner. Komponisten selv beskrev det som stjerner under skyene, der de speiler seg i vannet på mystisk vis.

Sergej Rakhmaninovs Konsert for klaver og orkester nr. 4 i g-moll er langt mindre kjent enn nr. 2 og 3. Det tok tid å skrive nr. 4 fordi komponisten – en av verdens største pianister – holdt konserter i USA over lengre tid. Konserten er alt annet enn enhetlig. Enkelte deler minner om de tidligere klaverkonsertene, andre er fulle av formale brudd og modernistiske virkemidler. Orkester og klaver utgjør kontraster som ikke forsones.

Rosenkavaleren (1909/10) av Richard Strauss hadde så stor suksess at han ble fristet til å komponere noen utdrag for orkester. Det begynte med noen valser, og i 1945 kom Rosenkavaler-suiten med høydepunkter fra hele operaen. I 1925 skrev Strauss faktisk også en utvidet Rosenkavaler-filmmusikk til en stumfilm av Robert Wiene.

La Valse (1919/20) av Maurice Ravel er både beskrevet som en hyllest til valsen og Wien, og som at komponisten slår hele valseformen i stykker – særlig mot slutten. Det siste stammer fra Carl. E. Schorskes bok Fin-de siècle Vienne. Politics and Culture (1980). Han betegner verket som, tenkt som et «koreografisk dikt», som en danse macabre. Det illustrerer, ved slutten av første verdenskrig, en krise, ja, den voldsomme døden til det 19. århundres verden. Tegn på dette kan være fragmentene i verkets valsetema, samt den voldsomme, musikalsk voldelige slutten. La Valse er rett og slett en slags meta-vals.