Program

John Corigliano: The Conjurer
Anton Bruckner: Symfoni nr. 7

Medvirkende

Kristiina Poska, dirigent
Martin Grubinger, slagverk
(Artist-in-Residence)

Sted

Fartein Valen, Stavanger konserthus

John Corigliano (f. 1938) er en amerikansk komponist som ikke er særlig kjent i Europa, men har et desto større navn i USA. Han har skrevet over 100 verker, deriblant tre symfonier, en opera, en fiolinkonsert, kammermusikk, musikk for sangere og for kor, samt filmmusikk. Hans Konsert for perkusjonist og strykere med tittelen «The Conjurer» (2007) setter solisten i sentrum. Corigliano mener at i altfor mange konserter for denne besetningen drukner de forskjellige slaginstrumentene. Han unngår treblåsere i The Conjurer, og hver av satsene har tittel etter hva instrumentene er laget av: De har betegnelsene Tre, Metall og Skinn og det er store kontraster mellom dem. Hver sats begynner og med en kadens, der solisten får boltre seg og opptrer som

Anton Bruckner (1824-96) ble av Gustav Mahler kalt «halvt en gud og halvt en tulling». Han var både klossete og naiv. Men bak den ytre væremåten skjulte det seg et musikalsk geni. Det første man legger merke til i Bruckners Syvende symfoni (1881-83), er den enorme dynamikken. Det går fra det nesten uhørlige i begynnelsen til det øredøvende sterke. Hovedtemaet i denne satsen er som fra en annen verden – Bruckner selv sa at han hadde drømt det: en venn hadde plystret det for ham. Temaet utstråler en slags overjordisk herlighet. I adagioen kan vi ikke la være med å bli med på flukten opp mot det ekstatiske cymbalslaget. Da Bruckner var kommet hit i utskrivingen av satsen, var Wagner død (13.2.83). Rystet i sitt innerste forvandlet han da mot slutten adagio-melodien til en klagesang. Etter den hurtige og rastløse scherzoen, der trioen har preg av en vals, kommer finalen der det kromatisk-koralaktige fascinerer. Men Bruckner knytter så an til førstesatsen, det temaet som brakte ham drømmens lykke. Bruckner var sanndrømt!