Program

Maurice Ravel (1835-1937):
Alborada del Gracioso (1918) 8 min.

Tomás Bretón (1850-1923):
Prelude fra La verbena de Paloma (1894) 4 min.

Joaquín Rodrigo (1901-1999):
Concierto de Aranjuez (1939) 22 min.

Maurice Ravel (1835-1937):
Bolero (1928) 15 min.

Georges Bizet (1838-1875):
Suite fra Carmen (1875) 16 min.

Manuel de Falla (1876-1946):
Suite nr. 2 fra Den tresnutete hatt (1921) 12 min.

Medvirkende

Thierry Fischer, dirigent
Rafael Aguirre, gitar

Sted

Fartein Valen, Stavanger konserthus

Kveldens første stykke er Maurice Ravels Alborada del Gracioso (Narrens morgensang) – det fjerde av klaverstykkene med tittelen «Miroirs» (Speil), og som Ravel orkestrerte. Det har lidenskapelige rytmer, en rekke spanske gitareffekter, gjentatte toner og flere glissandi (glidende overgang mellom toner).

Tomás Bretóns La verbena de Paloma (Folkefest i Paloma) er en zarzuela, et spansk syngespill som tilsvarer det franske opéra comique. Navnet er hentet fra «La Zarzuela», et jaktslott utenfor Madrid som ble bygget om for å gi plass til teaterforestillinger. Zarzuelaen var først aristokratisk, men utviklet seg med tiden til en folkelig danse- og sangform der publikum kunne synge med. Orkesteret spiller preludiet.

Joaquin Rodrigos Concierto de Aranjuez er en konsert for gitar og orkester. Den blinde komponisten formidler sin opplevelse av hageanleggene til kongepalasset i byen Aranjuez. Særlig berører den langsomme satsen sterkt. Balansen mellom orkester og gitar er krevende, da orkesteret ikke må overdøve gitaren i den gjennomsiktige og raffinerte musikken. Verket hører med blant store gitaristers glansnumre.

I Ravels Bolero (gammel spansk danseform) er så å si den eneste endringen en lidenskapelig stigning i dynamikken, fra pp til ff. Virkningen er hypnotiserende: det kommer til en spansk folkemelodi (18 takter), men Bolero-rytmen som ligger til grunn er i samme toneart og varer i ca. 17 minutter. En stor utfordring for slagverkeren! Stykket går i C-dur, men slår plutselig over i E-dur mot slutten.

George Bizets opera Carmen hører til sjangerens mest spilte. Etter uroppføringen i Paris i 1875 ble hispanismen, etter navnet på Den iberiske halvøy, en regelrett mote. Suiten har noen av de samme karakterene som operaen: en blanding av realisme, ironi, lidenskap og tragikk.

Konserten slutter med Manuel de Fallas suite nr. 2 fra balletten El sombrero de tres picos (Den tresnutete hatt), som har motiver fra Cervantes’ «Don Quijote». Første dans har karakter av folkevise med et virkningsfullt crescendo. Neste sats har også refreng med ekspressive mellomspill fra blåsere og strykere. Siste sats har en spottende karakter og kulminerer virtuost mot slutten.

Castilla y León Symphony Orchestra (OSCyL) er et av Spanias fremste orkestre og ble grunnlagt i 1991. I løpet av orkesterets tretti år lange historie har det rukket å bli et av de mest prestisjefylte på den spanske konsertscenen. Siden 2007 har de spilt sine konserter i spektakulære Centro Cultural Miguel Delibes i Valladolid – et konserthus som Stavanger Symfoniorkester skal besøke på Spania-turné i mars 2024.