Kveldens konsert er i sin helhet viet den britiske komponisten Edward Elgar, og vi får høre hans siste store verk, cellokonserten, og hans første symfoni.

Inn i musikken kl. 18.30 v/ Ilmari Hopkins.

Under urframføringen av cellokonserten i 1919 var kona Alice tilstede, men hennes helse hadde vært dårlig lenge, og hun døde like etter. Elgar selv dirigerte urframføringen, men det ble ingen suksess: både på grunn av for liten prøvetid, samt at musikken virket mye mer privat og vemodig enn det som var vanlig i en virtuos solokonsert.

Elgars cellokonsert er et svært gripende verk. Det åpner dristig med et dramatisk resitativ for solo cello. Andre sats er en lettere scherzo. Den følelsesrike og lidenskapelige Adagio som følger er det følelsesmessige senteret i konserten. Orkesteret er tonet ned så celloen kan synge fritt over akkompagnementet. Finalen er den lengste satsen og selv om den er både energisk og dramatisk, sanser vi fremdeles en undertone av vemod.

I motsetning til cellokonserten, fikk Elgars første symfoni en overveldende mottagelse ved
urframføringen i 1908. Symfonien kan sies å ta for seg hevdvunne tema som fred, konflikt og seier. I første satsen er det et svært langt åpningsmotiv, som Elgar kalte for et «motto», da det binder sammen hele verket.

Yttersatsene er stormfulle og konfliktfylte, mens de to midtsatsene har en påfallende særegenhet. Andre sats er en nervøs og travel scherzo – en litt selvhøytidelig marsj, som også innehar noen lekne kontraster. Neste sats, Adagio, er stykkets kjernepunkt, og blir et hvilepunkt med dets rørende vakre avslutningstakter, hvor Elgar gjør mirakler utav kun tre toner på klarinetten. I den grandiose codaen i siste sats kommer mottoet tilbake og utbasunerer sin hardtvunne triumf.

Selv om symfonien har stor ekspressiv kraft og høyt drama, har den ingen historie, insisterte Elgar på; den innehar ikke noe program utenom det å vise til menneskelivets erfaringer med stor kjærlighet og et stort håp for fremtiden.

Tadaaki Otaka, dirigent
Jakob Koranyi, cello

Elgar: Cellokonsert
Elgar: Symfoni nr 1