Program

PROGRAM
Mæland: Verdenspremiere på nytt verk (kun Hovedserien)
Bartók: Bratsjkonsert
Dvořák: Symfoni nr. 9
"Fra den nye verden"

Contributors

MEDVIRKENDE
Eivind Gullberg Jensen, dirigent
Antoine Tamestit, bratsj

Sted

Fartein Valen, Stavanger konserthus

Øyvind Mæland (f. 1985) studerte piano ved Barrat Due musikkinstitutt under Jiri Hlinka, og komposisjon ved Norges musikkhøgskole hos Olav Anton Thommessen, Ivar Frounberg og Henrik Hellstenius. Han arbeider hovedsaklig i kammerformatet og har samarbeidet med ensembler som Oslo Strykekvartett, Kairos Quartet, Aksiom, BIT20 Ensemble og Oslo Sinfonietta. Hans musikk har vært fremført ved en rekke festivaler, bl.a. Ultima, Borealis og Oslo Kammermusikkfestival. I 2013 ble hans opera, Ad undas – Solaris Korrigert, urfremført av Den Norske Opera & Ballett. Mæland fikk De unges Lindemanpris i 2018. I Hovedserien vil Stavanger Symfoniorkester ha verdenspremiere på Mælands nye orkesterverk.

Historien om Bartóks bratsjkonsert minner om den romantiske fremstillingen av Mozarts Rekviem. Vi ser alle for oss komponisten på dødsleiet, febrilsk skrivende, omkranset av noteark mens livskraften tappes ut av ham. Det var slik den uhelbredelig syke Bartók skrev konserten for bratsj og orkester i 1945.

I likhet med Dvořáks 9. symfoni ble den skrevet i New York, etter Bartóks flukt fra Europa etter krigsutbruddet
i 1940. Den fenomenale suksessen med det symfoniske verket Konsert for orkester i 1943 spredte ryktet om den ungarske mester, og i 1944 mottok han bestilling på en bratsjkonsert fra den fremstående bratsjisten William Primrose. På dette tidspunktet arbeidet Bartók allerede med en fiolinsonate til Yehudi Menuhin, og sin siste klaverkonsert. Han fikk diagnostisert uhelbredelig leukemi omtrent samtidig med bestillingen fra Primrose, men gikk inn i oppgaven med ukuelig dødsforakt.

Da Bartók døde noen måneder senere, var konserten knapt mer enn en bunke usorterte skisser. Samtidig viste det
seg, etter hvert som hans gode venn og komponistkollega Tibor Serly fikk orden på haugen med håndskrevne noter som han fant ved Bartóks dødsleie, at notatene inneholdt substans til en komplett komposisjon i tre satser. Det var nettopp Serly som fullførte partituret, og i 1949 ble konserten urfremført av Minneapolis Symphony med William Primrose som solist.

Omstendighetene omkring tilblivelsen av Dvořáks 9. symfoni er hyggeligere. Filantropen Jeannette Thurber hadde invitert Dvořák til New York for å undervise i komposisjon ved National Conservatory of Music. Etter den spede starten under George Washington hadde USA vokst til en stormakt. Nå ønsket Thurber å bidra til at landets komponister fikk en egen, musikalsk stemme, Dvořáks oppgave var å være en slags mentor for denne prosessen.

Dvořák startet arbeidet med symfonien med det samme. Tydelig inspirert av alle de nye inntrykkene dette kontinentet hadde å by på, skrev han sitt viktigste verk noensinne. Få dager før den ble urframført av New York Philharmonic skrev han verkets tittel på partituret; ”Z nového světa“ …. Fra den nye verden. Premieren ble en fenomenal suksess, og siden har symfonien vært blant de aller mest spilte verk i den klassiske litteraturen.