Pastoralesymfonien
Pastoralesymfonien
«Så lykkelig jeg skal være når jeg kan vandre en stund mellom busker og skog, under trær, gjennom gress og rundt steiner.» Ludwig van Beethoven (1770–1827) Klevens Skogens søvn er en stemningsfull og drømmeaktig hyllest til naturens ro. Deretter følger Webers Fagottkonsert, fremført av solist fra egne rekker. Kvelden avsluttes med Pastoralesymfonien, Beethovens skildring av et landlig, idyllisk landskap i Wiens utkant. I denne lyse og lette symfonien kommer Beethoven sin kjærlighet til naturen tydelig til uttrykk.
Carl Maria von Weber var fetter av Mozarts kone Constanze, og selv uten blodsbånd delte han et par av Mozarts beste sider: Forkjærligheten for blåseinstrumenter og evnen til å komponere i et rasende tempo. I 1811 var Weber på besøk ved hoffet i Bayern hvor han hørte den utmerkede fagottisten Georg Brandt, og i løpet av fire små dager komponerte Weber en konsert for ham. Fagott er et utmerket soloinstrument med sin lune, sangbare tone og virvlende egenskaper, alt perfekt utnyttet av Weber i dette verket hvor man fortsatt står med én fot plantet i klassisismen, men hvor den brusende romantikken venter rundt neste sving.
Webers viktigste bidrag til musikkhistorien var det tyske syngespillet «Jegerbruden», hvor publikum for første gang så naturen som en legemliggjort, syngende skapning i all sin prakt. Men Beethoven var den første komponisten som rev menneskene løs fra ukomfortable klær, stive møbler og enda stivere samtaler og sendte dem ut i skogene, til fuglenes sang, jegernes rop og skummende seidler på landsbykroen. Symfonien er lys og fredfull, kun avbrutt av et forbigående tordenvær mot slutten. Den er rent programmatisk, og alle satser er gitt en beskrivelse av Beethoven. Det ene overstrømmende temaet etter det andre slynges ut, og han sparer det kanskje aller vakreste til sist: Hyrdenes sang i takknemlighet over stormens ende.
Etter Griegs død i 1907 oppstod en brytning i norsk musikkliv: Skulle man videreføre den nasjonale stil, eller ta innover seg nye stemninger fra kontinentet? Mange komponister endte opp et sted midt imellom, mens andre tok steget fullt ut. En av dem var Arild Kleven, som til tross for lite formell utdannelse viste seg som en glitrende orkestrator. Han var først inspirert av Debussys impresjonisme med en frodig, fargerik orkesterbehandling, men hans stil ble fort mer djerv og ekspressiv. Det symfoniske diktet «Skogens søvn» ble komponert etter en opplevelse i naturen som Kleven omtalte som «en overvældende Skovstilhed.» Det var en suksess ved premieren i 1923, og den 23-årige Kleven fikk hurtig stort ry. Dessverre døde han kun knappe 30 år gammel, og man kan bare undres hvor langt han kunne drevet det.
Christian Ihle Hadland
Arvid Kleven (1899-1929):
Skogens søvn, Op. 9 (1923) 15 min.
Carl Maria von Weber (1786-1826):
Konsert for fagott i F-dur, J. 127, Op. 75 (1811) 17 min.
Pause 25 min.
Ludwig van Beethoven (1770–1827):
Symfoni nr. 6 i F-dur, Op. 68, «Pastoralesymfonien» (1808) 39 min.
Moritz Gnann, dirigent
Dmitry Arseniev, fagott
Emily Davis, konsertmester
Elisabet Skaar Sijpkens, konferansier
Den tyske dirigenten Moritz Gnann blir jevnlig invitert til Semperoper Dresden og Deutsche Oper Berlin. I hjemlandet har han blant annet dirigert Leipzig Gewandhaus, MDR Symfoniorkester og Badische Staatskapelle Karlsruhe. Han har også samarbeidet med BBC Philharmonic, BBC National Orchestra of Wales, Ulster Orchestra, Scottish Chamber Orchestra, Orchestre Philharmonique du Luxembourg og Australian Youth Orchestra.
Gnann studerte dirigering i Berlin og Dresden. Han startet den profesjonelle karriere sin ved Theater Aachen, før han fikk en stilling ved Teatro Nacional de São Carlos i Lisboa. Deretter gikk han videre til Deutsche Oper Berlin og Boston Symphony Orchestra, hvor han fullførte en vellykket periode som assistentdirigent. Han var et fast medlem av Bayreuther Festspiele fra 2010 til 2016, hvor han samarbeidet med Andris Nelsons om «Lohengrin» og «Parsifal.»
Dmitry Arseniev (f. 1980) har vokst i St. Petersburg med en far som var utøvende fagottist. Som 11-åring valgte han å følge i familiens fotspor som fagottist. Arseniev studerte under professor Valery Popov i Moskva og tok mesterklasser med professorene Klaus Thunemann og Milan Turkovich før han i 1998 begynte å studere ved St. Petersburg State Conservatory under professor Kirill Sokolov. Fra 1992 gjorde han ulike solooppdrag ved orkestre rundt om i Russland, blant annet Moscow State Philharmonic Orchestra, St. Petersburg State Capella og Orchestra Baltica.
I 2010 flyttet han til Finland for å spille for Kymi Sinfonietta, før han i 2012 begynte i Stavanger Symfoniorkester, hvor han har stillingen som alternerende solofagottist. Han har studert under professor Ole Kristian Dahl på UiS, der han nå underviser selv, og han spiller jevnlig i Estlandske Nordik Simfony Orchestra, under dirigent Anu Tali.