Carl Maria von Weber var fetter av Mozarts kone Constanze, og selv uten blodsbånd delte han et par av Mozarts beste sider: Forkjærligheten for blåseinstrumenter og evnen til å komponere i et rasende tempo. I 1811 var Weber på besøk ved hoffet i Bayern hvor han hørte den utmerkede fagottisten Georg Brandt, og i løpet av fire små dager komponerte Weber en konsert for ham. Fagott er et utmerket soloinstrument med sin lune, sangbare tone og virvlende egenskaper, alt perfekt utnyttet av Weber i dette verket hvor man fortsatt står med én fot plantet i klassisismen, men hvor den brusende romantikken venter rundt neste sving.

Webers viktigste bidrag til musikkhistorien var det tyske syngespillet «Jegerbruden», hvor publikum for første gang så naturen som en legemliggjort, syngende skapning i all sin prakt. Men Beethoven var den første komponisten som rev menneskene løs fra ukomfortable klær, stive møbler og enda stivere samtaler og sendte dem ut i skogene, til fuglenes sang, jegernes rop og skummende seidler på landsbykroen. Symfonien er lys og fredfull, kun avbrutt av et forbigående tordenvær mot slutten. Den er rent programmatisk, og alle satser er gitt en beskrivelse av Beethoven. Det ene overstrømmende temaet etter det andre slynges ut, og han sparer det kanskje aller vakreste til sist: Hyrdenes sang i takknemlighet over stormens ende.

Etter Griegs død i 1907 oppstod en brytning i norsk musikkliv: Skulle man videreføre den nasjonale stil, eller ta innover seg nye stemninger fra kontinentet? Mange komponister endte opp et sted midt imellom, mens andre tok steget fullt ut. En av dem var Arild Kleven, som til tross for lite formell utdannelse viste seg som en glitrende orkestrator. Han var først inspirert av Debussys impresjonisme med en frodig, fargerik orkesterbehandling, men hans stil ble fort mer djerv og ekspressiv. Det symfoniske diktet «Skogens søvn» ble komponert etter en opplevelse i naturen som Kleven omtalte som «en overvældende Skovstilhed.» Det var en suksess ved premieren i 1923, og den 23-årige Kleven fikk hurtig stort ry. Dessverre døde han kun knappe 30 år gammel, og man kan bare undres hvor langt han kunne drevet det.

Christian Ihle Hadland